Hva er teologi og hva er kirke?

I Facebook-innlegg og i intervjuer har kirkerådsmedlem Therese Egebakken problematisert prestevigsling av mennesker med en ikke-binær identitet, eksemplifisert ved Cand. Theol. Alex Ramstad Døsvik. Egebakken spør hva kirken mener er «teologisk riktig» og hva som er «korrekt bibelsk lære» (VL, 16 januar 2024).

Egebakken mener at når det kommer til kjønnsidentitet trenger man ikke «studiepoeng i teologi for å lese i Bibelen etter svar på dette» (Facebook, 15 januar 2024), innforstått hva Gud egentlig mener om menneskers kjønnsidentitet. Måten spørsmålene stilles på er både teologisk og medmenneskelig uaktsomme. At Egebakken har lederfunksjoner i kirken gjør saken enda mer problematisk. Dette har allerede flere kommentert, blant annet kollegene mine ved TF.

Men debatten berører mer, nemlig hvor viktig det er for Den norske kirke at ikke bare prestene får en inngående og bred utdanning, men også at de som på andre måter innehar lederroller i kirken får grunnleggende utdanning i hvordan teologi og kirke henger sammen – både historisk og i dag. For bibellesing er ikke teologi. Kirken er ikke et meningsfellesskap eller et politisk parti. Gud er hinsides kjønn. Og alt dette kan leses i Bibelen.

Bibelen er ikke er Guds ord

Jeg tror at noe av det viktigste som kan sies om teologi er at Bibelen ikke er Guds ord, men at den bærer Guds ord. Derfor er evangeliene fire ulike fortellinger som ser Jesus fra ulike perspektiver, og ikke en lovbok som lister opp en korrekt livsførsel fra A-Å. Derfor mener Paulus at «bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende» (2 Kor 3:6; se også Johannes 6:63). Og derfor løfter Luther betydningen av spiritus, som et grunnleggende teologisk utgangspunkt for å forstå Guds ord. Hva betyr det for oss?

Det betyr at Gud søker fellesskap med menneskene på mange ulike måter, ikke bare gjennom bibeltekster. Bibeltekstene forteller det samme ved å peke utover seg selv, slik at vi kan høre og møte Gud. Ifølge Krønikebøkene døde for eksempel kong Josias fordi han nektet å lytte til Guds stemme da Gud talte til ham gjennom en mann med en annen religion (2. Krøn. 35:22). De som på Jesu tid kun leste i skriftene for å finne ut hvem Jesus var og hva han ville, så ikke Guds messias da han var midt iblant dem; de hørte ikke Guds stemme for de så bare på bokstavene (Joh 7:52).

Bibellesing er ikke teologi. Kirken er ikke et meningsfellesskap eller et politisk parti. Gud er hinsides kjønn. Og alt dette kan leses i Bibelen.

I Apostlenes gjerninger er mønsteret tydelig: teologien er alltid underordnet Åndens verk; Guds omgang med mennesker (for eksempel i Apostlenes gjerninger 15:8, 13–18). Teologi, og bibellesningens rolle i teologien og i kirkens regelverk, framstilles her som menneskenes reaksjon på Guds handlinger og ord, på noe Gud allerede har gjort. Mye i Det nye testamentet handler om nettopp dette, ikke minst de nevnte apostelgjerningene og Pauli brev, som på ulike måter forsøker å gi en teologisk forklaring på det Gud allerede har gjort.

Et viktig utgangspunkt for Paulus sin tolkning av kristent liv, og som han underviser alle menigheter i, er nettopp dette om at teologi og regler er reaktive, aldri proaktive. Gud har allerede gitt sin Ånd. Forbli derfor den du var da du mottok den. Om ikke, avviser du Guds handlinger og gavmildhet («nåde»). Gud ber deg ikke om endre den du er for at du skal passe inn i Guds plan, tvert imot; Gud trenger et mangfold av folk som kan si hva det innebærer å være menneske (1 Kor 7:17, 20, 24). Det er slik jeg selv forstår Alex ord om at hen vil være med på å skape et miljø der man føler seg velkommen som den man er (tv2.no, 14 januar 2024).

Teologi krever dialog

Teologi er mye mer enn bibellesing. Teologi krever dialog og dialog krever åpenhet, omsorg og kanskje framfor alt det å lytte med nysgjerrighet. Lytte etter Guds budskap der man samles. Akkurat som i bibeltekstene så erfarer vi gang på gang, til hverdag og fest, hvordan Gud skaper noe nytt. Bibelen bærer ikke bare bud om hva Gud allerede har gjort, men viser oss først og fremst hvordan vi kan delta i Guds skaperglede. For Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes (Matteus 22:32).

Kirken kan dermed beskrives som de lyttendes fellesskap, de nysgjerriges fellesskap, de in-spirertes fellesskap. Våre teologiske samtaler er på mange måter som en gudstjeneste, en liturgi. En gudstjeneste kan man ikke «vinne». I stedet samhandler man fra ulike ståsteder og med ulike stemmer, for slik å skape fellesskap med forsoningens Gud – liturgiens mål.

Gud ber deg ikke om endre den du er for at du skal passe inn i Guds plan, tvert imot; Gud trenger et mangfold av folk som kan si hva det innebærer å være menneske

Teologi forutsettes altså av Ånden, av samtale, av Bibel. Den er kart, ikke territorium, som C.S. Lewis formulerte det, og må tegnes på nytt når verden forandrer seg, dersom den skal kunne brukes sammen med vårt indre troskompass på vår felles pilegrimsreise gjennom livet.

Hvordan kan vi da unngå å møte, med begeistret undring, det ytre og indre kallet som skapes blant mennesker som ikke er lik oss selv eller flertallet? Dersom fortidens majoritet hindret Guds stemme fra å bli hørt gjennom ikke-binære mennesker, hvorfor er ikke vi i dag nysgjerrige på hva Gud vil si som det skjer? Hva er vi redde for (Mark 5:36)? Tross alt står Gud selv hinsides det binære, slik det tydelig kommer frem i 1. Mosebok 1:27, et vers som har blitt sitert mange ganger i denne debatten. Bildet av Gud krever abstraksjonen «menneske».

Innsikt og dømmekraft

En prest er alltid mer enn sitt kjønn, uansett kjønn. I intervjuet med TV2 sier Alex at hen i sin prestegjerning vil løfte mennesker i vanskelige situasjoner, eller om det ikke går, gå sammen med dem i sorgen (tv2.no, 14 januar 2024). Jeg har vanskelig for å forstå dette som noe annet enn en inkarnasjon av Guds helbredende røst i en ødelagt verden. Et budskap som ikke skaper splid og polarisering, men som baner nye veier gjennom ørkenen og vekker håpets lovsang i selve skapelsen. Hvordan svarer vi på det?

Målet for forskning og undervisning ved Det teologiske fakultet, der Alex er utdannet og har tatt sin Cand. Theol., er oppsummert i mottoet vårt: Forstå religion – forandre verden. Det gjelder like mye presteutdanningen som andre program, inkludert etter- og videreutdanningen. Vi jobber for å skape et miljø der vi tar ulike erfaringer på alvor, slik at studentene våre får trening i kunnskap, innsikt og dømmekraft. Alle som er interessert er invitert til denne teologiske samtalen, både fremtidige prestekandidater og lekfolk.