Uenige om vigsling av ikke-binær prest

Seinere denne måneden skjer den første vigslinga av en ikke-binær prest i Norge. Da skal Alex Ramstad Døsvik (29) vigsles til prest i Nidarosdomen i Trondheim. Døsvik har sittet flere år i Kirkerådet som representant for Nidaros bispedømme, samtidig som hen har studert teologi ved Universitetet i Oslo.

At prestevigsling nå står for tur for hen, faller ikke i god jord hos tidligere kirkerådskollega Therese Egebakken. Hun er også tidligere leder for Frimodig kirke Ung.

I et innlegg på Facebook skriver hun at hun synes dette er «ganske alvorlig at skjer i kirken».

«Det bør i det minste komme en teologisk avklaring/forklaring fra den åndelige ledelsen (biskopene) i folkekirken rundt hva dette faktisk teologisk betyr, hvis de mener det er riktig at en person uten kjønn blir prest i kirken».

Overfor Vårt Land utdyper Egebakken hva hun ville få fram med innlegget. Hun hadde ikke anledning til å intervjues, og svarer på spørsmålene på epost.

– Hvorfor reagerer du på den kommende vigslinga?

– Først spør jeg meg selv heller: Hvorfor reagerer ikke flere i ledelsen eller biskoper i det hele tatt skeptisk eller kritisk på dette? Dette er svært alvorlig. Jeg reagerer fordi dette handler om hva kirken faktisk mener er teologisk riktig. Hva sier vi som kirke nå ved å gi stillingen til et menneske «uten kjønn»? At Gud skaper mennesket uten kjønn? Er dette korrekt bibelsk lære? Stiller virkelig biskopene seg bak dette? Hvorfor er det så taust nå? Vi vet godt hvor tydelig Bibelen er på at Gud skaper mennesker til å være enten mann eller kvinne, skriver hun i eposten.

Hun legger til at hun i tillegg er bekymret for hva Døsvik kommer til å formidle som sannhet i kirka.

– At Gud skaper mennesket uten et kjønn? At mennesket kan endre sitt kjønn? Dette er svært alvorlig, gjentar hun.

Vårt Land har vært i kontakt med Alex Ramstad Døsvik som sier at hen synes det er vondt å lese Egebakkens innlegg.

– Og jeg synes det er leit å bli mottatt som prest i Den norske kirke med en slik reaksjon fra noen som sitter i kirkeledelsen. Det er trist at det finnes slike holdninger og omtale av medmennesker på i Den norske kirke. Gud har skapt oss alle i sitt bilde. Vi er sett og elsket for den vi er, ikke for den andre mener vi skal være, skriver hen til Vårt Land i en tekstmelding.

– Egebakken er bekymret for hvordan du kommer til å forkynne om kjønn, hva tenker du om det?

– Min forkynnelse er ikke veldig fokusert rundt kjønn, jeg er mer opptatt av Gud, Jesus og Den hellige ånd, svarer Døsvik.

Tar til motmæle

Lenger nede i Facebook-innlegget stiller Egebakken ei rekke retoriske spørsmål om hva Den norske kirke (DNK) mener om kjønn i forbindelse med at Døsvik blir vigslet.

«Mener DNK nå at Gud skaper mennesker til å ikke være et kjønn? Mener DNK at Gud skaper oss slik at man skal kunne bytte kjønn? Skaper Gud feil?» spør Egebakken.

I en kommentar under Egebakkens innlegg tar prost i Sør-Østerdal, Thomas Tinglum, til motmæle mot Egebakken. Han mener innlegget hennes går over streken.

– Jeg opplever at hun mener at det her er et levende menneske som ikke passer inn og som det ikke går an å bruke til noe, og at det er en feil i skaperverket. Og som representant for en arbeidsgiver, mener jeg det ikke går an, sier han til Vårt Land.

Tinglum forteller at han selv gjerne skulle vært til stede på vigslinga i Nidarosdomen og at han kjenner både Døsvik og Egebakken fra å ha sittet i Kirkerådet sammen med dem.

Videre i innlegget trekker Egebakken også inn bibelvers i argumentasjonen. Blant annet henviser hun til Markus-evangeliet, og verset «Men fra begynnelsen av, ved skapelsen, skapte Gud dem som mann og kvinne.»

– Mener du det er irrelevant å trekke fram hva Bibelen sier om kjønn i en slik sak?

– Det er aldri irrelevant å trekke fram Bibelen, men utfordringen er hva man velger å bruke den til. Når motivasjonen for å plukke den fram her, er å si at noen ikke hører hjemme, liker jeg ikke det. Jeg synes heller vi burde trekke den fram for å bygge opp andre mennesker, sier Tinglum.

På spørsmål om hvordan hun stiller seg til Tinglums påstand om at hun går over streken, svarer Egebakken at hun forholder seg til det med stor ro.

– Jeg er trygg på at her er jeg godt innafor. Det jeg har gjort er å stille alvorlige og relevante spørsmål som jeg skulle ønske ble besvart av biskopene.

Gleder seg til vigsling

Kristin Moen Saxegaard er domprost i Nidaros, og skal medvirke i den nevnte vigslingsgudstjenesten i Nidarosdomen. Hun skriver i et eget Facebook-innlegg at de forbereder seg til vigslinga og at det blir fint.

– Alle vigslinger er fine. Jeg kjenner ikke Alex godt selv, siden jeg er relativt ny i jobben, men merker at hen er veldig velkommen. Hen har hatt sin vei, som har vært krevende, men er nå i mål og tas godt imot i Nidarosdomen, forklarer Saxegaard til Vårt Land.

Til debatten som har rullet under innlegget til Egebakken, understreker Saxegaard at hun ikke har lest innlegget, men stiller seg uforstående til Egebakkens krav om teologisk avklaring.

– Det har aldri vært diskutert hvilken legning man skal ha for å kunne bli prest. Denne saken handler ikke om likekjønnet vigsel eller noe annet som har vært diskutert før.

Svar fra biskop

I Facebook-tråden der Egebakken ytrer sin kritikk, svarer også Nidaros-biskop Herborg Finnset. Hun oppfordrer til å lytte til andres «hardt tilkjempede innsikt om eget liv og identitet.

«I Guds regnbuefolk er det plass til oss - slik vi er. Jeg tror denne unge, fine representanten for kirka vil gjøre en utmerket tjeneste som prest», skriver hun.

Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum skriver i samme tråd at hun reagerer på hele utgangspunktet for diskusjonen.

«Å knytte ordinasjonen av et menneske med ikke-binær kjønnsidentitet til spørsmålet om Gud skaper feil, er å gå langt over streken», skriver hun.

Åndelig hjem

Therese Egebakken har tidligere uttalt seg i en rekke saker som en kritisk, konservativ stemme i Den norske kirke.

– Du blir stadig spurt hvorfor du fortsatt er en del av DNK, er dette en sak som kan vippe det over for deg?

– Nei. Den norske kirke er mitt åndelige hjem. Det skal mer til enn dette for at jeg tar det opp til vurdering. Jeg er for eksempel heldig med en veldig god lokalmenighet, det har blant annet en enormt positiv betydning for at jeg kjenner meg hjemme i DNK.