En samtale forbeholdt eliten?

Det er med stor entusiasme jeg leser samtalen mellom Ole Jakob Filtvedt på den ene siden og Jorunn Økland og Julian Lysvik på den andre, samt andre innlegg om oversettelse av Bibelen. Å lese argumentene deres tar meg tilbake til studietiden da vi leste fransk litteratur, filosofihistorie, politisk teori, og prøvde å forstå gamle tekster på deres egne premisser samtidig som de skulle være en del av vår egen kontekst. Det var utrolig gøy!

Når jeg leser Filtvedt og Økland/Lysvik sine argumenter klarer jeg ikke å danne meg en mening om oversettelsen av ordene de diskuterer, men allikevel er det meningsfullt å lese hva de sier. De har alle gode poeng, og de har alle på sett og vis rett, og det er lærerikt for min egen lesning av gamle og nye tekster.

Når konsentrasjonen forsvinner

Det er allikevel noe ved denne samtalen som slår meg som ekstremt bekymringsfullt, og det er kunnskapen og utdanningen sin plass i vårt samfunn. Vi vet at skolebarn og ungdom har et lavere kunnskapsnivå på mange områder enn det som har vært tilfelle tidligere. Vi som jobber i høyere utdanning observerer at studentene blir dårligere og dårligere til å lese lange tekster og jobbe fokusert og konsentrert over tid. Kunstig intelligens er en enorm ressurs, men vil bli misbrukt hvis vi som skal bruke det ikke har opparbeidet evne til kritisk og analytisk tenkning, og kunnskap. Høyere utdanning sliter fordi finansieringen er dårlig, og det vil til syvende og sist gå utover kvaliteten på utdanningen.

Tekster påvirker vår verdensforståelse, vår selvforståelse, som igjen er med på å danne grunnlag for våre beslutninger

Hvem, i fremtiden, skal kunne ha glede av å følge Filtvedt - Økland/Lysvik debatten? Hva må til for at man skal kunne følge en slik debatt og syns det er interessant, og ikke bare avskrive det til noe som «språknerdete» teologer kan drive med? Som Filtvedt, arbeider jeg på MF vitenskapelig høyskole, og her utdanner vi individer som vil inn i skolen eller i kirkelig tjeneste, samt en mer generell utdannelse i samfunnsvitenskap. Vi, i likhet med skolene og høyere utdanning, etterstreber kvalitet i utdanningene, men utfordres av den svake rollen kunnskap har fått i vårt samfunn. Dette gir en bekymring for hvordan vi skal få til en god skole og gode utdanninger i de kommende årene.

Vår verdensforståelse

Både kirkelig ansatte, religionslærere, samfunnsvitere (og andre) burde få en utdanning som gjør at de alle blir rustet til å kunne forstå og finne mening i en debatt som Filtvedt - Økland/Lysvik debatten, selv om ikke alle skal ha nok kunnskap til å faktisk komme med forslag til oversettelse av en tekst. Men en utdanning som ruster individer til å anerkjenne det komplekse ved tekster, både gamle og nye, forstå andre kontekster enn sin egen, og ikke minst sin egen kontekst, er ikke bare viktig, men nødvendig. Dette gjelder ikke bare oversettelse av religiøse tekster, men alle tekster. Tekster påvirker vår verdensforståelse, vår selvforståelse, som igjen er med på å danne grunnlag for våre beslutninger.

Ideelt sett burde alle som skal jobbe som religionslærere eller jobbe i kirken bli grundig skolert, over flere år, i de språkene som de religiøse tekstene er skrevet på, og slik sett bli godt skolert i hvordan disse tekstene skal formidles og behandler i vår kontekst og kultur. Men å få dette til er utrolig vanskelig, særlig fordi vårt samfunn er i ferd med å utvanne kunnskap ved at leseferdigheter og grammatikk blir nedvurdert, konsentrasjon og fokus forvitrer, og finansieringen av høyere utdanning belønner uteksaminerte kandidater nesten uavhengig av kvalitet.

Vi har lærevillige studenter og gode lærere så utgangspunktet er godt. Jeg håper vi kan snu trenden slik at mange blir rustet til finne mening i samtaler om vanskelig oversettelse av tekster, og at dette ikke blir forbeholdt en liten elite av professorer med spesielle interesser.