Verdidebatt

En åpen og etterrettelig bibeloversettelse

SPRÅK: Det er viktig å gjøre klart at bibelteksten ikke skal revideres selv om den kan oppfattes som støtende. Men elleve steder hvor det tidligere sto «jødene», er det klokt å klargjøre konteksten.

I Vårt Land 5. januar diskuterer professor i Det nye testamentet ved Menighetsfakultetet, Ole Jakob Filtvedt, Bibelselskapets valg av oversettelse av hoi ioudaioi – «jødene» i Johannesevangeliet. Filtvedt trekker fram viktige aspekter som også var del av Oversettelsesutvalgets diskusjoner av tematikken. Vi har derfor stor forståelse for hans spørsmål – selv om Bibelselskapet altså landet på en annen oversettelse av ordet ioudaioi enn det Filtvedt ville foretrukket noen steder i Johannesevangeliet. En respons må derfor starte med å takke for den gode og saklige måten Filtvedt belyser de vanskelige oversettervalgene også Bibelselskapet har måttet engasjere underveis.

Saken oppsummert: Elleve steder hvor det tidligere sto «jødene» vil det nå stå «jødenes ledere» åtte steder, «mengden» to steder og «jødene på stedet» ett sted. Kjerneargumentet ligger i at forfatteren av Johannesevangliet her bruker ioudaioi på en polemisk måte om Jesu motstandere – til tross for at forfatteren, disiplene og Jesus, alle selv var jøder. Dette er bakgrunnen for at Bibelselskapet mener at det er klokt å klargjøre denne konteksten.

Mer enn litteratur og eksegese

Filtvedt peker på at det ikke er usannsynlig at forfatteren av Johannesevangeliet hadde spesifikke jødiske ledere i tankene når han skriver «jødene», men mener at det å velge en annen oversettelse enn «jøder» er med på utydeliggjøre teksten. Eksegeter med kjennskap til johanneisk teologi vil være enige. Men de av oss som bærer flere hatter, også som oversettere, tar også inn over oss at det semantiske feltet som Johannes dekket ved å bruke ordet ioudaios, og hans særegne teologi på området, i mindre grad overlapper med det andre norsktalende hører når de hører ordet «jøde» i dag.

Nettopp fordi Bibel 2011 og 2024 har langt større bruksområder enn det litterære og eksegetiske er man nødt til å se til slike valg. Bibeltekstene skal leses høyt i utdrag i kirker, menigheter og bedehus, også for dem som sjelden kommer, eller kommer for første gang. Her er det mye ukjent material, og alle bibeloversettelser tillater seg enkelte klargjøringer av forhold bak teksten.

Det er ikke Oversettelsesutvalget eller Bibelselskapet som bestemmer seg for å gjøre endringer ut fra sensitivitetshensyn, slik noen kritikere ser ut til å påstå

Bibel 2011 var i utgangspunktet en oversettelse som gikk i mer konkordant retning enn Bibelselskapets tidligere oversettelser, noe som innebærer at vi velger ord og uttrykk som i form, semantisk bredde og intensjonsdybde kommer nærmere kildeteksten. Bibel 2024 har etterstrebet å følge denne internasjonale oversettertrenden i enda større grad.

Det viktigste unntaket fra det skjerpede fokuset på konkordans i Bibel 2024, er nettopp oversettelsen av ioudaioi elleve steder i Johannesevangeliet. Her landet vi på at dette er et tilfelle der det er nødvendig å gjøre «implisitt informasjon eksplisitt», som er slik mulige unntak fra konkordans-prinsippet formuleres og kritisk diskuteres. Det er likevel nødvendig å gjøre det klart at alle stedene vi har oversatt ioudaioi med «jødenes ledere» eller «mengden», har vi tatt med fotnoter som viser at kildeteksten har ioudaioi.

Åpen og etterrettelig oversettelse

Filtvedt frykter at slike valg kan sette en «problematisk presedens». Og det er viktig å gjøre dette klart: Bibelteksten skal ikke revideres selv om den kan oppfattes som støtende. Det gjør vi heller ikke. At det som før het «tjener» nå oversettes «slave», viser at vi ikke gjør valg som gjør Bibelen «lettere å svelge» eller forsøker å unngå vanskelige tema. For det er ikke Oversettelsesutvalget eller Bibelselskapet som bestemmer seg for å gjøre endringer ut fra sensitivitetshensyn eller liknende, slik noen kritikere ser ut til å påstå.

Prosessen med revisjonen har foregått på grunnlag av tusenvis av sider innkommet respons: bøker, avhandlinger, artikler, prekener, eposter og brev, og mer

Prosessen med revisjonen har vært reaktiv, ikke proaktiv, og har foregått på grunnlag av tusenvis av sider innkommet respons: bøker, avhandlinger, artikler, prekener, eposter og brev, og mer. Også oversettelsen av ioudaioi ble tatt opp på grunnlag av innsendte bidrag og forslag. Vi er åpne om endringene som gjøres i teksten underveis, det er derfor vi kan få gode dialoger både før og etter endringene er vedtatt av Bibelselskapets styre – og slik blir oversettelsesarbeidet vårt bedre.

Bibelselskapets arbeid er nemlig åpent og etterrettelig. Det ser vi ved at vi i det hele tatt kan ha denne diskusjonen før Bibel 2024 er gitt ut. Det skrives referater fra møter hvor oversettelsesspørsmål har vært drøftet og det er mulig å gå gjennom våre vedtak og avgjørelser.

En oversettelse har egne hensyn

Det er verdt å bemerke at høsten 2022, da de viktigste foreslåtte endringene i Bibel 2024 ble offentliggjort for å få tilbakemeldinger på løsningsforslagene, vakte ikke oversettelsen av ioudaioi særlig engasjement. Det var andre saker som engasjerte, noe som førte til at Bibelselskapets styre vedtok en noe annen tekst enn det Oversettelsesutvalget hadde foreslått. Hadde diskusjonen som nå går i mediene kommet da, er det fullt mulig at det endelige resultatet ville blitt annerledes også på dette punktet.

Dette viser igjen hvordan oversettelse, til forskjell fra vitenskapelig eksegese, også handler om pragmatiske, mottaker-orienterte avveininger – ikke om hva forfatteren kan ha tenkt, men hva slags form og implisitt informasjon mottakerne trenger eksplisering av for å tilegne seg teksten, enten de hører den lest i liturgien eller de leser selv. Det er mottaker-konteksten som i dette tilfellet har endret seg drastisk gitt den nye situasjonen i Midtøsten, slik at det som ble mottatt som en ganske teknisk og minimal endring høsten 2022, skaper stort engasjement etter høsten 2023.

Mer fra: Verdidebatt