Sover Vårt Land i timen?

Det har vært fascinerende å følge Vårt Land gjennom høsthalvåret 2023. LHBT-spørsmål har vært ett av de dominerende temaene i avisen. Både artikler, kommentarer og innlegg har handlet om blant annet konverteringsterapiforbud, likekjønnet ekteskap, og vanskelige forhold for skeive i menighetene. Sakene er nesten alltid konfliktorienterte.

I en tid hvor splittelsene og konfliktlinjene når oss på alle plattformer 24/7, kan vi ikke skjønne at det ikke også er et viktig oppdrag for en kristen avis, og for oss alle, å få fram det arbeidet som gjøres for å skape gjensidig forståelse og respekt blant helt sentrale aktører i samfunnet vårt. Dette er fredsarbeid som skaper håp i en tid preget av polarisering, hat og konflikt.

Dialogen er godt i gang

Det er påfallende at man i Vårt Land fullstendig unnlater å nevne den dialogen som allerede er i gang, og som har pågått helt siden nyåret 2023. Initiativet ble tatt i etterkant av skytingen utenfor London pub 25/6-22. Verken i artiklene, lederartiklene eller i kommentarene som omhandler lhbt-spørsmål fremkommer det at både kristne ledere, og ledere fra andre religioner, har vært i lange dialogmøter med ledere for skeive organisasjoner, og religiøse skeive fra ulike trossamfunn.

Vårt Land er godt kjent med at dette arbeidet finner sted, men likevel får det ikke plass i avisen. Det kan virke som om redaksjonen har en forestilling om at det er mer utfordrende for lavkirkelige kristne å snakke med de skeive enn det er for katolikker, ortodokse, eller for den saks skyld muslimer, jøder og buddhister? Hva da med Den evangelisk-lutherske frikirke, som også deltok i dialogen?

Vi har lykkes

Utfordringene er nok noenlunde de samme for alle trossamfunn med et tradisjonelt syn på kjønn, seksualitet og ekteskap. En forutsetning for at trossamfunnene som har vært aktive i dialogen i det hele tatt kunne delta, har derfor vært at man ikke skulle ha som mål å endre sin teologi. På samme måte var det ikke noe mål at de skeive miljøene skulle gi avkall på, eller tone ned, sitt syn på kjønn og seksualitet slik at det ble mer spiselig for de religiøse lederne.

Man har forutsetninger man tidligere manglet til å håndtere uenigheter på andre måter enn gjennom basketak i offentligheten

Målet var simpelthen at man skulle kunne snakke med hverandre, og ikke bare om hverandre, og «lytte lenge nok til andres argumenter til at man forstår at det finnes flere legitime måter å tenke på», som VL skriver på lederplass 8/12-23. Det har man lykkes med til gagns, og det har resultert i at man har erstattet mistenksomhet og potensiell fiendtlighet med svært gode relasjoner.

Det har vært en særdeles fruktbar dialog, som har resultert i en historisk fellesuttalelse. Der står det blant annet: «Vi ønsker å stå opp for hverandre når noen av oss blir utsatt for angrep. Særlig virkningsfullt er det når vi forsvarer noen innenfor vår egen religion som blir rammet, og derfor er det viktig at vi tar ansvar og viser solidaritet når det skjer.»

Et historisk gjennombrudd

Dialogen er ikke over. I 2024 vil erfaringene fra dialogen bli omsatt i en skriftlig veileder for dialog mellom religiøse ledere og skeive, og dialoger vil bli gjennomført i flere byer i Norge.

Det betyr ikke at alle utfordringer knyttet til skeives plass i konservative trossamfunn eller i samfunnet forøvrig er løst. Det vil heller ikke si at det dermed er slutt på all uenighet knyttet til undervisning om kjønn og seksualitet i skolen, eller Pride-feiringens omfang, måten skeive blir møtt i trossamfunnene når de står frem, med mer.

Men det betyr at man snakker sammen, at man har etablert en direkte kommunikasjonslinje, og at man derfor har forutsetninger man tidligere manglet til å håndtere uenigheter på andre måter enn gjennom basketak i offentligheten. Det er et vesentlig og historisk gjennombrudd, er det ikke verdt å omtale i Vårt Land?