I sommer fikk jeg selv kjenne på at livet brått ble snudd på hodet

Jeg er en voksen dame som har hatt mange år som ikke ble som forventet. Det er regelen, heller enn unntaket.

2023 har likevel overrasket meg, dessverre kanskje mest på vondt. Sykdom, krig, fattigdom og grusomhet har mer enn jeg skulle ønske preget dette året.

«Menneskeverdet er konstant»

I januar fikk jeg møte Denis Mukwege. Det er et møte som har blitt sittende dypt i meg i hele år, og som jeg er sikker på at kommer til å bli sittende fast hos meg resten av livet. Mukwege er kirurgen som vant fredsprisen på grunn av arbeidet med kjønnsbasert vold i Kongo. Han har spesialisert seg på å behandle jenter og kvinner som er blitt brukt som våpen i krig, som har opplevd de groveste overgrep og har skader på kropp og sjel som de vil bære med seg for resten av livet. Den yngste han har behandlet var seks måneder gammel. Den eldste 80 år. Det er så grusomt at det knapt er til å fatte.

Da jeg møtte ham snakket vi om arbeidet hans. Jeg spurte rett ut hvem han opererte, og om han også opererte fienden. Svaret han ga har blitt et slags mantra gjennom hele året. En livsviktig påminnelse.

«Menneskeverdet er konstant,» sa han. Han skiller ikke mellom venn og fiende i arbeidet sitt. For menneskeverdet er konstant.

I sommer fikk jeg selv kjenne på at livet brått ble snudd på hodet fra et øyeblikk til neste

Ja, menneskeverd er konstant når krigen raser. Det er konstant når antisemittiske utsagn blir tagget på t-banestasjonen. Det er konstant når sykdom rammer. Det er mye i samfunnet som er komplisert og sammensatt. Det er ulike hensyn og etiske dilemmaer å ta stilling til. Men er det noe som ikke er komplisert, så er det menneskeverdet. For det er iboende oss alle og grenseløst i sin utstrekning. Det er et ankerpunkt i en usikker verden og en usikker hverdag.

Planla Jan Frodes begravelse

I sommer fikk jeg selv kjenne på at livet brått ble snudd på hodet fra et øyeblikk til neste. Mannen min, Jan Frode, fikk hjerneblødning. Vi var på vei til et sommerstevne, og hadde akkurat kjørt inn på en bensinstasjon i Lillesand. Jeg ventet på ham ute, men da han kom ut til meg igjen så jeg med en gang at noe var galt. Han var helt rar i ansiktet. Jeg skjønte at det måtte ha vært en hjerneblødning.

I løpet av ni minutter var vi i en ambulanse. De neste timene brukte jeg ved sengekanten til Jan Frode. Mens jeg satt der, planla jeg begravelsen hans. Gudskjelov fikk jeg ikke bruk for det jeg planla. Det gikk bra Jan Frode.

Jeg klarer ikke forstå noe annet enn at vi hadde englevakt. Først og fremst med tanke på tidspunktet. Hadde det skjedd noen minutter tidligere kunne det gått så uendelig mye verre. Da hadde vi kjørt i over 100 km/t på motorveien. Jan Frode var den som kjørte. Men også fordi en ambulanse var like i nærheten og ble omdirigert til oss.

Selv om det gikk bra, betyr det ikke at det var lett. Selv ble jeg så sliten at jeg kollapset, ble hentet i ambulanse og ble sykemeldt. Men jeg fikk også kjenne på omsorgen. Hvor mange som tok vare på oss, som hjalp oss. Hvor viktig det er å være sammen med de som betyr mest. Å ta vare hverandre, våre relasjoner. Å ta oss tid til det viktigste.

Året 2023

Denne høsten har det vært en brutal verden vi hver dag har våknet opp til. Midtøsten, Sudan, Ukraina, Jemen. Lista er lang. Morgendagen kan virke håpløs.

Og her i vårt eget land, i våre egne nabolag har situasjonen blitt vanskelig for mange. Matkøer blir lengre og lengre. Fattigdommen er stigende. Flere fryser. Flere sliter. Det er så lett å grave seg fullstendig ned i grusomhetene i verden. Da er det viktig at vi holder på håpet.

Året 2023 har gitt meg viktige erfaringer. Den viktigste var påminnelsen om viktigheten av fellesskapene. Jeg har erfart at når krisen oppstår, da Jan Frode ble alvorlig syk i sommer, så ble jeg veldig sårbar. Jeg var helt avhengig av alle rundt meg. Selv om Jan Frode fortsatt er sliten, så er han på bedringens vei. Og selv om jeg slet meg ut som pårørende og endte opp med en tur i sykebilen selv, så stod jeg ikke alene. Det var noen som stilte opp rundt oss.

Det er kanskje naivt, men jeg tror at dette mantraet er livsviktig. Jeg tror det kan redde liv

Årets regnskap

Jeg håper 2024 blir året du kjenner at folk stiller opp for deg, og at du stiller opp for andre. Hvor flere adopterer mantraet til Denis Mukwege: Menneskeverdet er konstant.

For Mukwege gav meg håp.

Ja, det er kanskje naivt, men jeg tror at dette mantraet er livsviktig. Jeg tror det kan redde liv. For mener vi at menneskeverdet er konstant må vi leve sånn også. Egentlig tror jeg ikke det er så vanskelig. Vi må bare være litt snillere med hverandre. Ta litt bedre vare på hverandre.

Når vi nå gjør opp regnskapet for 2023 kan tallene virke dystre. Allikevel mener jeg bestemt at vi kommer ut i 2024 på plussiden, uten røde tall. For vi har fortsatt håpet om en bedre morgendag. Og håpet, det veier tyngst av alt.