Julekrybbens enkle budskap

Det er krig i verden. Det er klimakrise og naturødeleggelser. Og, det er jul. Julekrybbene settes fram i de tusen hjem. De minner oss om at verdens Frelser ble født i en stall, blant dyr, og inn i en enkel familie. Hva vil denne fortellingen oss? Og, hva har Jesu fødsel med krig og klima å gjøre?

Vi bryter Guds naturlover

Julens bakteppe er i dag minst like dramatisk som for 2000 år siden: Her øker varmen på jorden, isen smelter, havet stiger og ekstremvær skjer stadig mer intenst og hyppig. Og klimaendringene forsterkes av grusomme kriger. Begge deler er skapt av mennesker. Begge deler kan forandres av mennesker. Uansett ser det mørkt ut. Her er rom for masse lys!

Hvilke budskap har julekrybben? Det fine er at budskapene er mange. Jeg begrenser meg til ett: Se det enkle! En familie, noen dyr, noen gjester, en stjerne og tak over hodet. Så enkelt og stille kom Gud til vår jord. Og mannen i barnet vil fortsette å leve enkelt. Han sa, satt på spissen, at han ikke en gang hadde en stein å lene sitt hode til.

Vi har alle puter å ligge på, smør på brødskiva og litt til. Sannheten er at hvis alle skulle leve som nordmenn flest, ville vi trengt mer enn tre jordkloder. Vårt forbruk er dermed årsak til andres fattigdom, lidelse og død.

Vi bryter Guds naturlover ved å varme opp atmosfæren med klimagassøppel. Vi bryter det femte og det sjuende budet. Vi bryter budet om å elske Gud over alle ting og min neste som meg selv. Fordi vi elsker penger mer enn planeten. Fordi vi setter kortsiktig rikdom høyere enn medmennesker, dyr og økosystemer. Det hele ser temmelig mørkt ut.

Lys i mørket

«Klag ikke under stjernene over mangel på lyse punkter i ditt liv. Ha, de blinker jo, som om de ville tale til deg!» sa dikteren Henrik Wergeland. Ja, det hender jeg hører lysene tale:

Når jeg klarer å leve litt enklere, gi litt mer og ser at andre gjør det samme. Når julegavene blir mindre plast og mer ull, færre ting og flere opplevelser. Når det popper opp pallekarmer og frittgående høns i nabolaget, små bidrag til vår akk, så sårbare beredskap. Når folk framsnakker grønne saker og kortreiste ferieturer og attpåtil boikotter BlackWeek. Når kritikken fra både kirken og de mange organisasjoner og demonstrasjoner er ramsalt og lysende klar: La olja ligge, vi vil heller ha en levelig klode enn mer penger!

Sannheten er at hvis alle skulle leve som nordmenn flest, ville vi trengt mer enn tre jordkloder

Da ser jeg det blinke ørsmå lys på min egen mørke himmel. På hele verdens himmel. Lysenes tale er tydelige: Mere lys! Flere lys! Flere folk i kamp for kloden, i bønn og handling for et såret skaperverk! Flere enkle, sanne liv.

Barnets ansikt stråler, det trekker alle til seg. Se dette enkle budskapet: Jesus Kristus kom til verden for å vise oss at vi er sett, avslørt, tilgitt og elsket. At jorden er et viktig sted. At vi verken kan eller skal flykte fra verden. Men være lys og ramsalte saltkorn. Midt i klimakrise, krig og katastrofer. Midt i vår hverdag, vår glede og sorg og vårt håp om den gjenfødte jorden. Aldri la hjertet gripes av angst. Gjøre våre gleder enkle. Lys og salt –midt i alt.

Vi trenger egentlig ikke så mye for å leve. En familie, noen dyr, tak over hodet, vann og grønnsaker. Og håpet om at «lyset du treng finst», slik forfatteren Helge Torvund så fint formulerer det.

Lykkelig er den som vet han har nok.