Norges og Sri Lankas kirker viser vilje til fellesskap

«Vi vil utvikle vår kontakt slik at våre kirker kan bli tydeligere talerør for sannhet, oppgjør, rettferd og forsoning i Sri Lanka og Norge og samtidig selv lever forsoningens liv». Slik kan kirkeleder-besøket fra Sri Lanka til Oslo oppsummeres.

Vertskap for besøket var Oslos to biskoper Kari Veiteberg og Bernt Eidsvig, Mellomkirkelig råd for Den norske kirke og Caritas Norge. Besøket ble til i etterkant av terrorhandlingene mot tre kirker på Sri Lanka påsken 2019, som drepte over 250 mennesker. Vårt solidaritetsbesøk den gang ble høyt verdsatt og bidro til ønske om et gjenbesøk til Norge. Siden den gang har Sri Lanka opplevd sin verste økonomiske krise med økt fattigdom og mer sult.

Feiring i Groruddalen

Delegasjonen ble ledet av biskopen av Colombo som er singaleser og anglikansk kristen, og biskopen av Trincomalee som er tamil og katolikk. Med seg hadde de blant annet generalsekretæren i Det nasjonale kristne råd og direktøren for Caritas Sri Lanka.

Den økumeniske gruppen møtte et økumenisk program. Et av høydepunktene var gudstjenestefeiringene i Romsås kirke og i den katolske St. Johannes-menigheten i Bredtvet kirke. Groruddalen er «srilankernes bydel» i Norge. Gjestene brakte tamiler og singalesere, katolikker og protestanter sammen til feiring av vår felles tro og kall: arbeid for sannhet, fred og forsoning i ord og handling.

I et Europa med økende spenninger, må kirkene kjenne sin besøkelsestid, sa gjestene til oss kirkeledere i Oslo. Menighetene kan bli forbilder for store og små lokalsamfunn som leter etter fotfeste for samliv og fellesskap. Dette paradigmet ble et av de sentrale samtalepunktene under besøket.

Besøkte Utøya

Gjestene dro fra Oslo med sterke inntrykk fra besøk på Utøya – en pilegrimsreise de sent vil glemme. Sri Lanka synes å stå hjelpeløse overfor den mer og mer presserende oppgaven å bygge opp en anstendig minnekultur etter slutten på borgerkrigen i 2009. Titusener tamiler kan ikke gjøres rede for. Familiene leter og krever svar fra myndighetene – forgjeves. De vil heller at «alle må glemme, og se seg selv som ett folk». Kirkene på sin side står sammen med enkene (og folket) og legger til rette for seremonier, minnestunder og kampanjer i den grad det lar seg gjøre.

Den stille gråt som kunne anes, var like mye en gråt over Sri Lankas egen situasjon

Mot denne triste bakgrunn ble AUFs verdige utforming av minnekulturen på Utøya et speil hvor gjestene så hvor kort deres eget land er kommet med dette. Den stille gråt som kunne anes, var like mye en gråt over Sri Lankas egen situasjon. Hva som kan være kirkens bidrag til arbeidet med minnekultur på Sri Lanka, ble derfor også et samtaleemne.

Kirkelig relasjonsbygging

Besøket bekreftet at kirkens ledere i Sri Lanka ikke har tillit til hverken sitt lands president, statsminister eller parlament. Det gjelder også når presidenten nå (igjen) ønsker å opprette en kommisjon for nasjonal enhet og forsoning. Kirkenes erfaring er at de ulike kommisjonene som ble dannet i 2009, mest har vært spill for et internasjonalt galleri.

Hva kan være et økumenisk samlende innspill i arbeidet med å lege nasjonen? Tanker om dette ble også luftet under besøket.

Kirkens ledere er seg bevisst den minoritetsposisjon de har i det buddhistiske majoritetssamfunnet Sri Lanka. Siden 2001 har vi i fellesskap forsøkt å følge dem inn i det landskap som åpnet seg da den norske regjeringen og dens diplomater ble bedt av partene i borgerkrigen om å tilrettelegge for en fredsprosess. Og siden; følge dem videre gjennom de mange nye utfordringene som landet nå opplever.

Tiden for kirkelig relasjonsbygging er på ingen måte over. Norske kirkesamfunns medvandring må fortsette, ja gjerne forsterkes, er budskapet fra kirkelederne fra Sri Lanka.