Lærerne kvier seg for å disiplinere elever

Paragraf 9A i Opplæringsloven har som intensjon at «skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering.» Pedagog Ingrid G. Jørgensen viser i sitt tilsvar til meg (VL 28.10) at hun ikke forstår utfordringen ved paragraf 9A som jeg peker på i min kronikk (VL 17.10), og som handler om mer enn «lærers rettighet til å unngå urettferdige anklager».

Paragraf 9A vektlegger ensidig elevens subjektive opplevelse, og gir alle elever som enten opplever mobbing, føler seg utrygge eller sier de gjør det, fullstendig definisjonsmakt overfor alle voksne i skolen. Mobbeparagrafen reduserer dermed lærernes handlingsrom overfor elever som trenger å bli korrigert – fordi de mobber andre elever eller skaper utrygt arbeidsmiljø for medelever og for seg selv. Konsekvensen er at lærere kvier seg for å disiplinere elever på grunn av paragraf 9A.

I norsk skole øker omfanget av mobbing, vold og trusler både mot elever og mot lærere, ifølge Elevundersøkelsen fra 2022. Utdanningsnytt har avdekket at 20.000 tilfeller av vold og trusler mot ansatte i skolene ble meldt inn i landets tjue største kommuner i fjor.

Løsningen på disse utfordringene er ikke mer lovverk, dokumentasjon, retningslinjer og handlingsplaner. Løsningene bør heller skapes på lavest mulig nivå. Men Jørgensen ser ut til å først og fremst ville ha ytre, ovenfrastyrt kontroll som skal kvalitetssikres og kontinuerlig veiledes av fagpersoner innen skolemiljøarbeid, lik henne selv.

Vi trenger at læreren får mer makt i klasserommet og på skolen, for å skape et trygt læringsmiljø for alle elever

Hvor mange lærere mobber?

Vi er enige om at uegnete lærere som krenker elever bør korrigeres av skoleledelsen. Men Jørgensen antar, basert på Elevundersøkelsen 2023, at lærere som krenker og ydmyker elever utgjør et hovedproblem ved mobbing i skolen. Jeg mener derimot at noen av anklagene fra elever om krenkelser er rettmessige, men ikke alle. Lærere som krenker elever utgjør antageligvis mindre enn en promille av lærerstanden, men de skaper utrygt læringsmiljø og skader elever.

Når elevers beskrivelser av å bli «holdt hardt eller dyttet av lærer» blir forstått som mobbing, virker det på meg som at Jørgensen ikke forstår hele konteksten. Mange lærere kvier seg for å gripe inn fysisk overfor utagerende elever av frykt for anklager om krenkelser. Regjeringen har nå fremmet forslag om at lærere skal kunne gripe inn fysisk. Tror høyskolelektoren i pedagogikk at lovforslaget egentlig skal begrense det hun opplever som et økende problem, læreres trang til å klype og dytte elever?

Læreren må få mer makt

Barn trenger tydelige grenser, strukturer og autoriteter som kan korrigere dem når de i sin umodenhet ikke forstår hva som er best for dem selv, for andre eller klassen. Særlig trengs grenser for elever som bærer på mye vondt inne i seg og viser vrangsiden ut mot barn og voksne de møter.

Paragraf 9A virker mot sin hensikt. Lærerens makt i klasserommet begrenses og læreren holdes ansvarlig for utfordringer i klasserommet. Vi trenger at læreren får mer makt i klasserommet og på skolen, for å skape et trygt læringsmiljø for alle elever.