Zuckerbergs forretningsmodell og Norges ansvar

Det var i 2019 at flere av Metas mest sentrale ledere ønsket at Instagram skulle slutte med såkalte «skjønnhetsfilter». Filtrene gjør at bilder brukerne tar av seg selv eller andre, digitalt kan endres og manipuleres slik at man ser bedre ut. De som ønsket filter-teknologien avviklet var urolige for hvordan filtrene påvirket den psykiske helsen til Instagrams yngste brukere. Forslaget kom helt opp til Metas hovedstyre. Der la Mark Zuckerberg ned veto mot forslaget.

Dette er informasjon som nå kommer frem gjennom lekkasjer fra et pågående sivilt søksmål i den amerikanske delstaten Massachusetts. Regjeringsadvokaten i Massachusetts hevder at Meta bryter delstatens forbrukerlover ved å bevisst gjøre unge avhengige av både Instagram og Facebook.

Destruktive skjønnhetsfiltre

Søksmålet i Massachusetts påpeker også at skjønnhetsfiltrene er blant de mest destruktive sidene ved Instagram, siden filtrene skaper urealistiske forventninger til eget utsende. Barn og unge tar mest skade av slik teknologi, noe en undersøkelse fra organisasjonen Parents Together konkluderte i 2021.

Lekkasjen fra rettsaken i Massachusetts viser også at Mark Zucckerberg ikke tok forslaget om avvikling alvorlig. I april 2020 hevdet Zuckerberg at det ikke var nødvendig å avvikle skjønnhetsfilter, og at det fortsatt var stor etterspørsel etter teknologien blant Instagrams brukere. På dette tidspunktet skal Zuckerberg også ha overstyrt flere av de mest sentrale personene i Metas organisasjon som ønsket endringer. Dette inkluderte toppledere som Adam Mosseri og Nick Clegg.

Nick Clegg skal ikke ha gitt seg. I 2021 ba han innstendig Zuckerberg om å ta grep. Dette skjedde kun måneder før varsleren Frances Haugen avslørte hvordan Meta lenge hadde vært fullstendig klar over den negative effekten de sosiale mediene, som Instagram, har på unges psykiske helse.

Meta valgte profitt, og overså bevisst skadene de gjorde på sine unge brukere. Alle tiltak som nå kommer er for lite, for sent

Meta i hardt vær

Søksmålet som pågår i Massachusetts, ble startet samtidig med lignende søksmål i California og New York. Regjeringsadvokaten i California skriver i sitt søksmål at Instagram fører til at unge utvikler insomnia, angst og depresjon. Det er nå rett og slett ikke mulig for Meta å benekte at dette er effekten Instagram kan ha på unge. Det er nemlig ikke bare nevnte Frances Haugen som har lettet sløret på Metas praksis.

Nylig vitnet tidligere Facebook-ingeniør Arturo Bejar i den amerikanske kongressen. Også han er tydelig på at Meta og Zuckerberg har oversett og ignorert hvor skadelig Instagram er for barn og unge. Bejar sluttet i Meta i 2015, men var konsulent for selskapet frem til 2019. Da arbeidet han hovedsakelig med unges opplevelser på Instagram, og undersøkte hvordan Meta kunne gjøre plattformen tryggere for unge.

Funnene fra hans arbeid og undersøkelser er nedslående. 25 prosent av (amerikanske) barn i alderen 13-15 får uønsket seksuell oppmerksomhet på Instagram. 1 av 4 under 16 har en negativ opplevelse av plattformen og omtrent en femtedel av unge Instagram-brukere får dårligere selvbilde etter å ha sett på innlegg av andre.

Dette er funn Bejar orienterte Zuckerberg og Metas toppledelse om. Han kom med konkrete tiltak til forbedring. Men også han, og funnene fra undersøkelsene hans, ble fullstendig ignorert.

Hva kan vi gjøre?

Meta har, på grunn av søksmål og dårlig presse, nylig presentert over 30 nye tiltak for å gjøre Instagram tryggere for barn og unge. Men ingen kan la seg lure lenger. Meta har bygget en forretningsmodell der unge blir utnyttet og deres psykiske helse oversett. Det er ikke noe skjønnhetsfilter Mark Zuckerberg kan skjule seg bak lenger. Meta valgte profitt, og overså bevisst skadene de gjorde på sine unge brukere. Alle tiltak som nå kommer er for lite, for sent.

Det må i denne sammenheng påpekes at skjønnhetsfilter også er tilgjengelig på Snapchat og TikTok, sosiale medier som er mer populære blant norske ungdommer enn Instagram.

Det er svært oppløftende å se at Norges nye kunnskapsminster ønsker mobilene ut av skolen. Dette er en god start. Alle tiltak som kan skjerme barn og unge fra de sosiale mediene, minimerer sjansen for skadelig eksponering. I flere land, inkludert USA og Storbritannia, har myndighetene kommet med sterke og inngripende tiltak for å gjøre internett til et tryggere sted for unge.

Norge har fortsatt en mulighet til å unngå at slike sterke tiltak blir nødvendig, men da må det handles nå, ikke senere. Skjer ikke det, er vi like medansvarlige som det Mark Zuckerberg er.