Vi kan ikke glemme Afghanistan!

Situasjonen i Afghanistan er prekær, og uten enkle løsninger i sikte. Men vi bør alle erkjenne at et isolert og mer ustabilt Afghanistan vil være en katastrofe. Først og fremst for det afghanske folk, men også for resten av verden. Det vil raskt føre til store menneskelige lidelser, flere folk på flukt og at Afghanistan igjen blir et fristed for internasjonale terrorister.

Arbeiderpartiet og Afghanistankomiteen mener derfor det er riktig at Norge har dialog med Taliban, selv om vi ikke kan stole på bevegelsen. For alternativet er mye verre. Ikke å engasjere seg, er å overlate de afghanerne som kjemper for ytringsfrihet, kvinners rettigheter og jenters skolegang, til seg selv. Sivilt samfunn i Afghanistan ønsker at vi fortsetter kontakten – med det afghanske folk og med Taliban som faktisk styrer landet. Når aktivister og menneskerettighetsforkjempere i Afghanistan ber oss om hjelp, gjør vi klokt i å lytte.

Systematisk undetrykking

Situasjonen på bakken er at de facto-myndighetene styrer landet med hard hånd og driver systematisk diskriminering og undertrykking av store deler av befolkningen. Kvinner har fått sin samfunnsdeltagelse drastisk redusert med yrkesforbud innen flere sektorer. Afghanistan er også det eneste landet i verden der jenter over tolv år ikke får lov til å gå på skole. Det er en alvorlig situasjon som Norge har fordømt.

Samtidig er den humanitære situasjonen i landet kritisk. I 2022 anslo FN at 24,4 millioner mennesker hadde behov for humanitær hjelp, 23 millioner mennesker risikerte akutt matusikkerhet, og fattigdom ble nær universell. I tillegg er Afghanistan verdens sjette mest sårbare land for klimaendringene. Tørke, flom og jordskred får store konsekvenser for et land der åtte av ti i befolkningen livnærer seg av jordbruket.

Internasjonal tilstedeværelse

Internasjonal tilstedeværelse er viktig selv om tallene virker dystre. Før Talibans overtakelse hadde Afghanistan de frieste mediene i hele regionen, og det var åpenhet for sivilsamfunnet. 53 prosent av befolkningen er under 25 år. Ungdommen ønsker ikke å leve under Talibansrestriksjoner. Press innenfra vil før eller siden føre fram, og det er avgjørende at vi støtter kreftene som vil endre Afghanistan. De vil ikke lykkes om samfunnet kollapser humanitært.

Vi anerkjenner at det er to motstridende syn på hvordan verdenssamfunnet bør forholde seg til Taliban: isolasjonslinjen og dialoglinjen

Bistanden til Afghanistan gjennom humanitære organisasjoner gir gode resultater i en desperat tid. 65 prosent av deltagerne i Afghanistankomiteens program oppgir at de har fått bedre levekår i 2022. 64 prosent oppgir at de har blitt bedre i stand til å forberede seg og respondere effektivt på naturkatastrofer. Småbønder oppgir at de har tatt i bruk 72 prosent av den dyrkbare jorden sin. Det nasjonale gjennomsnittet er på 41 prosent. 94 prosent av deltagerne i Afghanistankomiteens selvhjelpsgrupper for kvinner fikk økte inntekter som resultat av prosjektet. Alt dette er resultater som i stor grad er oppnådd etter Talibans maktovertagelse.

Afghanistan må ikke isoleres

Vi anerkjenner at det er to motstridende syn på hvordan verdenssamfunnet bør forholde seg til Taliban: isolasjonslinjen og dialoglinjen.

Vi frykter at en isolasjonslinje kun vil gå utover de aller mest sårbare i Afghanistan. Vi vil ikke la afghansk sivilsamfunn, sårbare barn, kvinner og menn, betale prisen for Talibans menneskefiendtlige politikk. Vi kan ikke vende det døve øret til ropene på bakken.

Uansett hva man måtte mene om hvordan verdenssamfunnet bør forholde seg til Taliban, har verden ikke råd til å glemme Afghanistan, hverken humanitært eller sikkerhetsmessig. I en verdenssituasjon preget av krig, økte spenninger, økonomisk usikkerhet og hyppige naturkatastrofer må vi stå fast ved en fortsettelse av bistand til landet.