Verdidebatt

Jødehatet må bekjempes

KRYSTALLNATTEN: Som det greske, ni-hodede sjømonsteret Hydra som får to nye hoder hvis ett kuttes av, er antisemittismen et fryktinngytende vesen som stadig løfter sitt grusomme hode.

I dag, 85 år etter jøder og deres eiendommer ble angrepet og gjort til mål for systematisk vold, overgrep og ødeleggelse – natten vi kjenner som Krystallnatten – ser vi igjen at jøder lever utrygt og i frykt.

I Europa og USA har det etter terrorangrepet fra Hamas 7. oktober blitt meldt om en kraftig økning i antisemittiske hendelser. Demonstranter i New York holdt plakater med hakekors og jublet når appellanten skrøt av at Hamas hadde «drept noen hipstere» på en musikkfestival. I Australia ropte demonstranter «gass jødene», og i Berlin ble synagogen angrepet med brannbomber.

KrF 90 år

Også i Norge

Også i Norge har trusselen mot det jødiske folket økt drastisk de siste ukene. Ikke siden andre verdenskrig har trusselen vært større enn den er nå.

Det mosaiske trossamfund (DMT) melder om at norske jøder etter 7. oktober opplever en økning i negative hendelser uten sidestykke i en generasjon: Avrevede mezuzaer på jøders hus, oppskårede barnevognshjul, noen som ringer på om natten og prøver å åpne døren mens de roper truende, en ungdomsskolegutt som blir truet med at huset hans skulle bli bombet.

Under demonstrasjonen til støtte for sivile ofre både i Israel og Gaza, ble en jødisk deltaker med israelsk og palestinsk flagg truet og dyttet, og måtte forlate stedet med hjelp av politiet.

Vi må huske at sionismen og Israel ikke er årsaken til antisemittismen, men snarere konsekvensen av antisemittismen

Hele syv av ti norske jøder holder sin religiøse tilhørighet skjult av frykt for negative reaksjoner, og synagogene i Oslo og Trondheim har strenge sikkerhetstiltak på bakgrunn av trusler fra høyreekstreme og islamister. Slik skal vi ikke ha det i Norge. Jødehat må forebygges med kunnskap, menneskemøter og tydelige reaksjoner på hatkriminalitet.

Jødehatet er en inngrodd og særegen trussel mot vårt demokrati. Vi må aldri undervurdere hvilke konsekvenser jødehatet kan få. Norges grunnlov hadde i flere tiår et forbud mot jøder i landet og det var nordmenn som bidro til at 773 norske jøder ble drept under Holocaust.

Et fryktinngytende vesen

Som det greske, ni-hodede sjømonsteret Hydra som får to nye hoder hvis ett kuttes av, er antisemittismen et fryktinngytende vesen som opp gjennom historien stadig løfter sitt grusomme hode. Israel-Palestina-konflikten er i verdens søkelys nå, men vi må huske at sionismen og Israel ikke er årsaken til antisemittismen, men snarere konsekvensen av antisemittismen, etter århundrer med forfølgelser.

På israelsmarkeringen på Eidsvolls plass 15. oktober kom motdemonstranter med det antisemittiske Khaybar-tilropet. Tilropet er en oppfordring til etnisk rensing, drap og folkemord, men det ble ikke nevnt i dekningen til de store mediehusene, ei heller er vi kjent med at politiet har foretatt seg noe. Det er nedslående. Da Khaybar-tilropet ble brukt under den store Palestina-demonstrasjonen i London nylig, fikk dette bred dekning i britiske medier og politiet kommenterte at de sikret seg videobevis fra hendelsen. Dagbladets leder har kommet med antisemittiske stereotypier om at jøder er spesielt hevngjerrige og at jøder tror de er et utvalgt folk, noe som i århundrer har blitt brukt som begrunnelse for jødeforfølgelser.

Samtidig kunne vi lese i statsbudsjettet at regjeringen hadde skrinlagt handlingsplanen mot antisemittisme, som for noen år siden ble enstemmig vedtatt etter forslag fra KrF. Dette til tross for at regjeringens evaluering viser at planen har vært så vellykket at den har inspirert andre land, og at behovet for nye tiltak er stort.

KrF fremmet forrige uke forslag om en ny handlingsplan mot antisemittisme. Heldigvis forsto regjeringen endelig alvoret, snudde og varslet at de ville komme med en ny plan.

Behov for handling

Hydra ble til slutt beseiret, takket være et planmessig samarbeid mellom Herkules og Ioalus. Jødehatet er en så stor og særegen trussel at det krever den samordningen og forpliktelsen som bare en ny handlingsplan kan gi. Vi skylder vår lille jødiske minoritet og vårt demokrati handling.

Etter andre verdenskrig sa vi «aldri igjen». Nå blir vi målt på det, og det er opp til oss å sørge for at et aldri blir et igjen.


Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt