Som palestiner har jeg lenge ønsket å skrive denne teksten, men jeg har valgt å vente noen dager for å sikre at den er preget av fakta fremfor følelser.
Generelt bryr jeg meg ikke mye om hva politikere sier. De uttaler seg ofte uten at det følges opp med handling. Likevel har jeg to spørsmål til dem nå. Hva er egentlig mer moralsk og ansvarlig: Å tillate at nordmenn kan reise til okkuperte områder for å delta i væpnede konflikter, eller å bistå de tre norske legene som har ventet i over en uke på grensen til Gaza for å få tillatelse til å hjelpe mennesker i nød?
Selv mener jeg politikerne aktivt bør motarbeide og fordømme ethvert forsøk fra nordmenn som ønsker å delta i slike konflikter; slik som Bjørn som er kalt inn til krigen i Israel, og som vi kunne lese om i Stavanger Aftenblad (10.10.23). Når det gjelder de norske legene, mener jeg at politikerne bør arbeide for å lette prosessen til å få dem inn i Gaza.
Videre ønsker jeg svar på om politikerne faktisk tror de kan påvirke situasjonen på Vestbredden og i Gaza. Etter 75 år med okkupasjon og lidelse lurer jeg på om politisk dialog kan bidra til å sikre nødhjelp, som medisiner, mat og drikke, til to millioner mennesker som lider i en humanitær krise. Og kan politikerne sikre tryggheten til nordmenn som er i Gaza nå? Det er viktig for meg og mange andre å vite hva dere mener om dette, så vi vet hvem vi skal velge til å representere oss videre.
Situasjonen på Vestbredden er preget av strenge restriksjoner på bevegelsesfriheten, inkludert langvarige kontrollposter
Situasjonen på Vestbredden og i Gaza
For å forstå hendelsene den 7. oktober, der Hamas angrep flere mål rundt Gazastripen, og som førte til tap av mange sivile liv, er det viktig å ha en grundig forståelse av de siste 75 årene i Palestina.
Jeg skal ikke til å gå i detalj om 75 år med okkupasjon, undertrykkelse, muren, drapet på tusenvis av palestinere, ulovlige bosettinger, tyveri av land og kultur og fengslinger – som til tider er tortur, ifølge den israelske menneskerettsorganisasjonen B’tselem. Jeg vil heller fokusere på hendelsene som har skjedd på Vestbredden i løpet av første halvdel av 2023:
Ifølge en rapport fra Colonization & Wall Resistance Commission (CWRC) har det israelske militæret gjennomført hele 256 målrettede ødeleggelsesaksjoner mot 303 palestinske bygninger. 44.000 mål palestinsk jord er blitt konfiskert. I tillegg har israelske bosettere vært ansvarlige for hele 1148 angrep, som har resultert i tap av liv og alvorlige skader.
Situasjonen på Vestbredden er preget av strenge restriksjoner på bevegelsesfriheten, inkludert langvarige kontrollposter som gjør at en normal ti minutters kjøretur blir til en flere timer lang prosedyre. Det er også separate veier for israelere, noe som ytterligere forsterker apartheid både i system og praksis. Som om ikke dette var nok, blir tusenvis av palestinske borgere arrestert om natten, inkludert barn og kvinner.
Stengningen av Gaza-stripen har pågått i omtrent 17 år. Okkupasjonsmakten kontrollerer mengden vann og elektrisitet for alle innbyggerne i området. Israels okkupasjonshær har drept titalls innbyggere i løpet av året, og i den pågående krigen er det rapportert om nærmere 5000 drepte mennesker. Over 2000 av dem er barn, ifølge Redd Barna. Kontrollen strekker seg til alt som kommer inn og ut av Gaza, inkludert mat og klær. Generasjoner av unge er arbeidsløse og uten noe som helst håp for fremtiden.
Israels okkupasjonshær har drept titalls innbyggere i løpet av året, og i den pågående krigen er det rapportert om nærmere 5000 drepte mennesker
USAs støtte til Israel
Det har alltid vært en skjev støtte fra USA til Israel i løpet av de 75 årene med israelsk okkupasjon. Jeg er ikke overrasket over den betydelige mengden politisk og militær støtte de får nå, som om de kjemper mot hele verden og ikke bare en liten beleiret gruppe som har levd under blokade de siste 17 årene. For meg indikerer dette den totale svakheten til den israelske okkupasjonsstaten, ikke motsatt.
Når det gjelder Europa, håper jeg at man lærer av tidligere erfaringer fra kriger som USA har dratt dem inn i, som krigen i Irak, Syria, Libya og Afghanistan, og hvordan USA har forlatt disse landene midtveis og etterlatt dem med byrden. Nå ser vi at alle disse krigene har vært politiske fiaskoer og bare har ført til mer lidelse for lokalbefolkningen. Det er på høy tid at diplomati og internasjonalt samarbeid prioriteres for å løse slike konflikter, og forhindre den lidelsen som har preget tidligere konflikter der USA har vært en aktør, og der befolkningens tillit til USA blir ytterligere svekket.
Mange unge mennesker uttrykker sterke meninger og frustrasjon over hvordan mediene og noen norske politikere håndterer saken
Ungdommens raseri
De siste dagene har jeg snakket med mange unge mennesker som følger nøye med på situasjonen i Palestina. De uttrykker sterke meninger og frustrasjon over hvordan mediene og noen norske politikere håndterer saken. Jeg oppfordrer unge mennesker til å fortsette med å engasjere seg i politikk. Dere er fremtiden.
Norge er et lite land med begrenset internasjonal innflytelse, og kan ikke påvirke situasjonen i Midtøsten direkte, verken militært eller politisk. Derfor er det viktig å delta i partier som støtter rettighetene til okkuperte land til å forsvare seg selv. Jeg oppfordrer også sterkt til fredelige protester og motsetter meg ulovlige handlinger. Selv i tider med sinne og frustrasjon må vi jobbe for forandring gjennom kloke og veloverveide metoder.
Til slutt ønsker jeg å understreke at etter min vurdering kan okkupasjonsmakten aldri betraktes som en nøytral eller troverdig kilde. Jeg oppfordrer derfor alle som rapporterer om hendelsene i området til å benytte uavhengige kilder. Slike kilder kan bidra til å gi en helhetlig forståelse av situasjonen og gi en stemme til dem som bor under okkupasjon. Dette er essensielt for å sikre en balansert og rettferdig dekning av situasjonen.