Kirken og transdebatten

For noen dager siden skrev et titalls helsepersonell et åpent brev til preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, med spørsmål om hvordan kirken forholder seg til de nye kjønnsideologiene. Man var også bekymret for at kirken ledelse ikke så problemene med den store økningen som har vært av kjønnsbekreftende behandling, over 1000 prosent, de senere år.

Preses sitt svar var omtrent som forventet. Alle mennesker skal omfattes med omsorg og respekt, sier han. Men de fundamentale spørsmålene som helsepersonellene skriver om, skal ikke diskuteres fordi det fører til sårhet hos dem det gjelder. Slik tolker jeg preses sitt svar.

Men her må man ha to tanker i hodet samtidig.

Møte unges usikkerhet

Ingen er uenige i at alle mennesker skal omfattes med omsorg og respekt. Ingen er uenige i at det er de mest sårbare blant oss som særlig skal hjelpes.

Jesus sa en gang at vår Far gir ikke en stein til de som ber om et brød. Nei, men han gir heller ikke en stein til de som ber om en stein. Og det er sakens kjerne.

Mange unge blir i dag påvirket til usikkerhet om egen kjønnsidentitet, gjennom massiv medieomtale og gjennom undervisning helt fra småbarnsalder.

Hvor mange av disse kunne vel ikke ha blitt hjulpet til et bedre liv på andre måter enn ved å gjøre dem til pasienter for livet, gjøre dem sterile og frata dem friske organer?

Ja, det er kirkas oppgave å omfatte alle mennesker med omsorg. Men vi skal ikke gi en stein når unge mennesker ber om en stein.

Mange unge blir i dag påvirket til usikkerhet om egen kjønnsidentitet, gjennom massiv medieomtale og gjennom undervisning helt fra småbarnsalder

Fundamental skapelsesteologi

En beslektet ting, preses, er de nye kjønnsideologiene – hvor det snakkes mye om at det finnes mange kjønn. All biologisk kunnskap lærer at det kun finnes to kjønn, men selvfølgelig kan det finnes mange kjønnsidentiteter. Men det er en personlig sak som ikke har noen ting med biologi å gjøre.

«Til mann og kvinne skapte han dem» står det på den første siden i vår Bibel. Dette er fundamental skapelsesteologi. Lærer kirken fortsatt dette?

Når det i dag ropes høyt om at det skal finnes mange kjønn, at kvinner kan bli til menn og omvendt, at du er det du føler deg som, så gjør kirken unge mennesker en bjørnetjeneste ved ikke å si klart ifra om at du er bra nok, fin nok, god nok, slik du er. Unge mennesker er ofte usikre på sin identitet, og følelser og oppfatninger endres over tid. La de unge få prøve ut følelsene sine, men ikke med potensielt skadelig, irreversibel behandling!

Unge mennesker er ofte usikre på sin identitet, og følelser og oppfatninger endres over tid

Den lille promillen mennesker som fødes hvert år med misdannelser i kjønnsorganene skal vi naturligvis fortsatt ta vare på og gi den medisinske behandling som er tilgjengelig, og det samme med de som har vedvarende, store psykiske problemer med sitt biologiske kjønn.

Men vi skal ikke gi en stein når et ungt menneske ber om en stein.

Våger kirka å si klart ifra, eller har DNK spilt fallitt i ekstremindividualismens og ekstremliberalismens tidsalder?

[ Lege og sexolog uenige om kjønnsbehandling ]