Som helsepersonell ser vi med uro på hvordan samfunnet, Den norske kirke (DNK) inkludert, omfavner skeive kjønnsteorier. Særlig bekymringsfull er veksten i antall unge som ønsker å «bytte kjønn». Andelen barn og unge som søker hjelp for kjønnsinkongruens har økt i alle vestlige land de siste ti årene. Eksempelvis har det økt med 2345 prosent i Sverige, som den svenske legen og professoren Mikael Landén har påpekt.
Fraksjoner i DNK har i årevis arbeidet for liberalisering av, og økende innflytelse for LHBT+ rettigheter i kirken. Utviklingen har toppet seg under Åpen folkekirkes politiske ledelse.
LHBT-arbeid i DNK
Kirkeledelsens engasjement for LHBT+ går mye lenger enn arbeidet mot diskriminering, og blir stadig mer altomfattende. Her er noen eksempler:
- Arbeidsmiljøundersøkelsen i kirken om opplevd diskriminering blant LHBT+ ansatte i 2020 viste kun en marginal forekomst av dette. Likevel ble studien brukt til å gjennomføre obligatoriske kurs om LHBT+ og skeiv teori for alle ansatte. Ingen debatt ble tillatt.
- I DNKs ressursbank finner vi Metodebok 2013. Riv gjerdene forfattet av Skeiv ungdom/Restart. Boken angis å være «et normkritisk metodemateriale i antidiskrimineringsarbeidet».
- DNK har et eget LHBT-utvalg som nå foreslår at sentrale begreper fra skeiv teori tas inn i konfirmasjonsundervisningen, slik som kjønnsidentitet og muligheten for «å være født i feil kropp».
- I kronikken Slå ring om Pride (NRK Ytring) skriver preses Olav Fykse Tveit varmt om Pride-arrangementet og fremhever at «Det er tid for å markere og feire mangfaldet og kjærleiken».
[ To av fem unge er imot tredje kjønn: – Krevende å mene ]
Vitenskapelige fakta
- Biologiske fakta om kjønn er entydige. Det finnes kun to kjønn. Videre er kjønn genetisk betinget, og hos 99,97 prosent av levendefødte er det samsvar mellom ytre kjønnsorganer og genetikk (Trond H. Diseth, Tidsskriftet, 2008). De resterende har misdannelser, de er ikke interkjønn. Ingen kan dermed påvises å være «født i feil kropp». Kjønnsdysfori er derimot en mental tilstand, som selvsagt skal tas på alvor med relevant og forsvarlig utredning, oppfølging og eventuelt behandling.
- Barn og unge som søker behandling for kjønnsinkongruens har svært ofte andre psykiske lidelser, og det store flertallet vil falle til ro i sitt biologiske kjønn etter endt pubertet, noe mange studier har påvist og som foreninger som American Psychological Association og Endocrine Society også erkjenner.
- Det er umulig å skifte kjønn. Hver celle i kroppen bærer et menneskes kjønnskromosom. All behandling med sikte på «å skifte kjønn» er kosmetisk imitasjon.
- Behandlingen er irreversibel, livslang, medfører sterilitet og risiko for alvorlige bivirkninger og forkortet levetid. Pubertetsblokkere har alvorlige bivirkninger, bl.a. påvirkes hjernens modning.
- Behandlingen mangler vitenskapelig evidens, noe Ukom og flere andre har påpekt.
Med sin uforbeholdne støtte til FRI, kan DNK bli medansvarlig for inngrep på unge som ødelegger sine friske kropper
Samtykke
Det kreves pasientmedvirkning og samtykke ved medisinsk behandling, men ved kjønnskongruens hos barn dette skje uten foreldres samtykke. I annen medisinsk virksomhet anses ikke et barn ned til 13-årsalderen å ha slik kompetanse. De kan ikke forstå hva langtidsfølgene innebærer. Derfor er samtykkekompetansen hos barn avgjørende.
Kim Friele, som selv var homofil, kjempet imot kjønnsforståelsen i skeiv teori, noe også mange feminister gjør. Kategorier som kjønn og seksuell legning mister sin verdi hvis det blir opp til den enkelte å definere hva de selv er. Friele tapte denne kampen i det som nå har blitt foreningen FRI, den sterkeste forkjemper for kjønnsteoriene, bl.a. gjennom sitt pedagogiske program «Rosa Kompetanse». DNK har i flere år hatt et nært samarbeid med FRI og promoterer deres ideologiske tankebygging både utad og innad i kirken, også med deltakelse i Pride-parader. Samtidig er kirken taus om problematiske sider ved foreningen FRI.
Med sin uforbeholdne støtte til FRIs virksomhet og menneskesyn, kan DNK bli medansvarlig for inngrep på unge som ødelegger sine friske kropper med «bekreftende» inngrep. Vi spør derfor ledende biskop Olav Fykse Tveit:
- Ser du problemene med å la skeive kjønnsteorier få definere innholdet i Den norske kirkes undervisning og nettressurser?
- Ser du overhodet noen problemer med samarbeidet og støtten som gis til foreningen FRI og deres aktiviteter?
Fred Andersen, pensjonert MD PhD
Ove Heradstveit, Psykologspesialist PhD
Marianne Brattgjerd, Førsteamanuensis
Marit Bruset, Psykologspesialist
Åse Hasselberg Korsmo, sosionom
Turid Alvestad Tomren, psyk.sykepleier
Inger Tonning-Olsen, fysioterapeut
Sigbjørn Vindheim, vernepleier
Bente T. Aasemoen Nilsen, helsesykepleier
Snorre Kristiansen, spes.psykiatri/samfunnsmedisin
Solfrid Økland, helsesykepleier
Anne Marie Ulvolden, helsesykepleier
Marit Opøien, sykepleier/kognitiv terapeut
Bente Pladsen, sykepleier
Signe Nome Thorvaldsen, lege
Linda Tånevik, lege
Inger Marie Røiseland, psyk. sykepleier
Stein Olsson, pensjonert overlege
Katrine Åvitsland, lege
Karen Graaten, sykepleier
Violetta Tatiana Åvitsland, psykiater/psykolog
Berit Lie Haugen, intensivsykepleier
Reidun Lie, sykepleier
Harald André Torp, sykepleier
Øyvind Hasting, psykiater
