«Kunstnerne tar risiko, både kunstnerisk og økonomisk, for fellesskapet»

En ny undersøkelse utført på oppdrag fra Kulturdirektoratet viser at kunstnerne bruker mindre tid på eget kunstnerisk virke enn før. De jobber i stedet mer med kunstnerisk tilknyttet arbeid, som for eksempel undervisning. Det gjør at de fleste kunstnergruppene øker inntekten – kanskje på bekostning av det kunstneriske arbeidet sitt.

Likevel lever en stor andel kunstnere på inntekter under lavinntektsgrensen. Det gjelder en tredel av billedkunstnere, kunsthåndverkere og kunstneriske fotografer. Blant dansere, jazzmusikere, designere, populærkomponister og sangtekstforfattere er situasjonen nesten lik. Store andeler av kunstnerne oppgir dessuten at de klarer seg økonomisk fordi andre i husholdningen har høyere inntekt.

Vi ønsker oss et samfunn rikt på kunst og kultur. Hvis vi ikke legger til rette for at kunstneren får muligheten til å bruke tiden sin på kunsten, kan resultatet kan bli et langt fattigere kunst- og kulturliv. Vi ser at kunstnere over hele landet og innen alle sjangre beriker våre liv. Bør ikke vi som nyter godt av gode kunstopplevelser også anerkjenne at de som skaper disse skal kunne leve av det?

Hvis vi ikke legger til rette for at kunstneren får muligheten til å bruke tiden sin på kunsten, kan resultatet kan bli et langt fattigere kunst- og kulturliv

Et nyskapende og mangfoldig kunst- og kulturliv

Kunstneren er kjernen i kulturpolitikken, men mange av dem skaper kunst under vanskelige kår. De tar risiko, både kunstnerisk og økonomisk, for fellesskapet. Hvis vi skal ha et kunst- og kulturliv som er nyskapende og mangfoldig, må vi legge til rette for at kunstnerne får tid og rom til å drive med kunst. Ellers kan vi som samfunn risikere å gå glipp av de magiske øyeblikkene på scenen, på en utstilling eller i bøkene.

Kulturen samler oss, irriterer oss, utvikler oss og stimulerer oss. Kulturen gir oss et fellesskap på tvers av samfunnet og inspirerer hver og en av oss til å utfordre oss selv. Når vi nå ser at stadig flere nedprioriterer eget kunstnerisk virke til fordel for annet arbeid, bør vi som nyter godt av kunstopplevelsene kjenne på en voksende uro.

I fjor la Kulturdirektoratet sammen med Norsk filminstitutt frem rapporten «Sterkere tilbake», der vi presenterte ulike tiltak som kan sikre kunstnernes vilkår og rettigheter i arbeidslivet også etter pandemien. Der foreslo vi å legge sterkere til rette for at kunstnere som i dag opererer som oppdragstakere, kan bli ansatte. Derfor er det positivt at regjeringen har slått fast at kunstneres økonomi, sosiale rettigheter og arbeidsvilkår står sentralt i arbeidet med den kommende kunstnermeldingen.

Et lite lysglimt er heldigvis at kunstnerne fortsatt er motiverte til å fortsette som kunstnere. Det viser en annen undersøkelse Kulturdirektoratet nettopp har lagt frem. Likevel ble pandemien en vekker; mange innså for alvor hvor økonomisk utsatt de er. Det gjorde at flere ble opptatt av å skaffe seg en stabil og forutsigbar inntekt. Det er forståelig, men det er uheldig om det skulle innebære at de kvier seg for å ta kunstnerisk risiko.

Kunstneren er kjernen i kulturpolitikken, men mange av dem skaper kunst under vanskelige kår

Vi trenger kunstnerne.

Flere stiller seg spørsmålet om det er for mange kunstnere her i landet, ettersom Regjeringen nå legger opp til en reduksjon i kunstutdanningene. I tillegg måtte 9 av 10 søkere til Statens kunstnerstipend nylig stå tomhendte igjen. Vi er ikke enige i det. Kunstnere beriker våre liv og sikrer gode kulturopplevelser over hele landet. De er også lærere på kulturskolen, de deltar i byutviklingsprosjekter som skaper gode byrom for mennesker, de underviser og deler erfaringene sine med neste generasjons kunstnere.

På sitt beste er kunsten et prisme som kan fortelle oss noe om eget liv og vi kan få trening i å leve oss inn i andres. Trygge og forutsigbare rammer for et spirende kunst- og kulturliv viktigere enn noensinne, og helt sentralt for ytringsfriheten, demokratiet og den kunstneriske friheten.

[ Å lage bilder av jødisk smerte ]