«Det religiøse diktaturet må ikke erstattes med et nytt diktatur»

Protestene fortsetter i Iran. Fredag 24. mars demonstrerte tusener i byen Zahedan. 10. februar ble en ny iransk politisk koalisjon presentert i Washington. Alliansen består i hovedsak av enkeltpersoner med Reza Pahlavi i spissen. Hvem er Reza Pahlavi, hva ønsker han å oppnå og hva er strategien hans?

Sjahens diktatur

Reza Pahlavi er den eldste sønnen til den siste sjahen av Iran, Mohammad Reza Pahlavi. Sjahen selv ble avsatt etter revolusjonen i 1979. Før den tid hadde sjahen all makt i landet. Han utnevnte statsministeren og hadde siste ord i alt styre av landet. Sjahen var også øverstkommanderende for alle militære styrker. I 1975 fant sjahen det for godt å gjøre Irans politiske system om til et ettparti-system. Alle som ikke var enige, skulle fengsles eller forlate landet for alltid.

Et år senere skrev Amnesty International en knusende rapport om omfattende bruk av tortur i sjahens fengsler. Amnesty skrev om det hemmelige politiet Savak og dets systematiske bruk av slag, pisk, elektrisk sjokk, trekking av negler og tenner, voldtekt og så videre.

Reza Pahlavi har aldri tatt avstand fra farens diktatur. Snarere tvert imot, hans støttespillere løftet nylig opp bilder av Parviz Sabeti, nestleder i Savak og en av organisasjonens mest brutale torturister, på en markering til støtte for Reza Pahlavis i forbindelse med hans deltakelse i sikkerhetskonferansen i Munchen.

Vil støtte seg på Revolusjonsgarden

Reza Pahlavis strategi for regimeendring i Iran, er ifølge ham selv å støtte seg til deler av den nåværende Revolusjonsgarden. Revolusjonsgarden er det iranske presteregimets ideologiske arme og har tjent regimet lojalt og blodig i over 40 år. Men Reza Pahlavi satser altså på at de skal bytte side og bidra til å sikre stabiliteten i landet ved en regimeendring. Amnesty rapporterer at, for å holde seg ved makten, har regimets styrker gått så langt som å torturere og voldta barn ned til 12-årsalderen. Reza Pahlavis strategi, foruten å være urealistisk, er heller ikke akseptabel for de demokratiske kreftene som kjemper med livet som innsats mot den selvsamme Revolusjonsgarden i dag.

Et flertall av kongressmenn og kvinner i USA fra begge politiske partier har nylig støttet Resolusjon 100. Resolusjonen fordømmer det iranske regimet på det sterkeste, samt tar avstand fra det tidligere diktatur under sjahen. Resolusjonen støtter demokratikampen i Iran og oppfordrer til en sekulær og demokratisk republikk i Iran med likestilling og fri for atomvåpen.

Norge og omverdenen kan bidra til frihetskampen i Iran ved å svarteliste Revolusjonsgarden, samt stenge de iranske ambassadene og støtte en demokratisk republikk i Iran.

[ UDI ville gje asyl til alle kvinner frå Afghanistan - Mehl nekta ]