Verdidebatt

Om kantorer og kompetanse

KIRKEMUSIKK: De færreste organister i Norge kommer fra et ensrettet miljø. Vår «gutteromskompetanse» møter som regel et sted på veien en utvidet utdannelse og disse styrker hverandre inn i tjenesten vi står i.

De siste dagene har kompetansekrav til organister og kantorer fått fyr i debatten. Det er en nyttig debatt å ta, men som ofte i denne sammenhengen kommer man fort inn i parallelle debatter samtidig. Det som i utgangspunktet er en kompetansedebatt vil fort også bli en stildebatt som kanskje genererer mer merkelapper enn resultater å bygge videre på, slik vi har sett det i ordskiftet mellom Creos Thor Henning Isachsen og Leif Ingvald Skaug.

De færreste organister i Norge kommer fra et ensrettet miljø. Vi drar alle med oss ulike rom inn i den jobben vi gjør. Vår «gutteromskompetanse» møter som regel et sted på veien en utvidet utdannelse og disse styrker hverandre inn i tjenesten vi står i.

På samme måte er ikke norske menigheter ensrettet i forhold til hva som kreves av en organist. Man vil ha mange gudstjenester der orgel og kor er det bærende elementet med klassisk musikk og liturgi. Andre søndager ser gudstjenesten annerledes ut med mer rytmisk musikk, kanskje med band. Noen ganger vil folkemusikk prege messen, andre ganger et korps. Og i begravelse og vigselssammenheng er det tilnærmet grenseløst hva man kan komme borti av ulik musikk.

Magnus M. Myhre, domkantor i Molde domkirke, mener kirken taper på å promotere seg selv som kulturarena.

Slår begge veier

Organistens hverdag spenner svært vidt og stiller mange krav til oss. Derfor er det viktig, som Creo helt riktig påpeker, at man ansetter folk som har kompetanse og utdanning til å møte en sammensatt virkelighet ute i menighetene. Og dette er et krav som slår begge veier.

Musikk er utrolig viktig for menighetslivet, og organisten er en nøkkelperson i utviklingen av dette. Derfor er det et gode for menighetene at ulike evner og stiler møtes i utdanning og bred kompetansebygging

Den ufaglærte bandmusikeren, vil trenge orgelkompetanse og liturgikompetanse blant mye annet. Den klassiske organisten vil på sin side trenge bandkompetanse og kunnskap om gospelmusikk. Leif Ingvald Skaug har evner og nivå som mange godt utdannede kan misunne ham, og derfor kan nok ikke han tjene som en generell «case study» på at ufaglærte er et ubetinget gode for kirken. Her finnes det svært mange ufordelaktige tilsettinger også, i tillegg til at god realkompetanse innenfor ett musikkfelt ikke dekker den bredden som trengs inn i de fleste menigheter.

Han har likevel et poeng i forhold til at det feltet han jobber med har vært dårlig representert i kirkemusikkutdanningen, og dette bør det arbeides mer med å styrke.

Trengs mer enn kompetansekrav

Musikk er utrolig viktig for menighetslivet, og organisten er en nøkkelperson i utviklingen av dette. Derfor er det et gode for menighetene at ulike evner og stiler møtes i utdanning og bred kompetansebygging. Kompetansekrav er viktig å fastholde, og parallelt med det må vi stadig jobbe for å skape relevant kompetanse.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt