Provosert av stempel som «gutteroms-musiker»

Det var i Vårt Land forrige uke at Thor Henning Isachsen i Creo langet ut mot fellesråd som foretrakk ufaglærte musikere – også i tilfeller hvor de hadde folk med kirkemusikerutdanning på søkerlisten. Isachsen mente det var et problem at fellesråd foretrakk «gutteromsmusikere».

– Jeg ble provosert da jeg hørte det. Jeg forstår hvorfor Creo tar det opp – men vi står i fare for å skremme bort talenter. Uten de ufaglærte hadde ikke kirka klart seg, sier Leif Ingvald Skaug.

Han er en av flere ufaglærte musikere som har eller har hatt organistjobber, som Vårt Land har snakket med. De mener de gir nyttige bidrag til organiststanden.

Fra markedsføring

I 2019 ble det utlyst en 100 prosent stilling som organist i Indre Østfold. Den som fikk jobben, var Leif Ingvald Skaug. Han hadde spilt orgel som barn, men siden tatt utdanning innen markedsføring. Av CV-en fremkommer det også at han har vært lovsangsleder i en frimenighet:

– Jeg var organist allerede som 13-åring, og selv om jeg ikke har formalkompetanse, har jeg alltid levd helt eller delvis av musikk. Jeg har også gått en runde med meg selv trosmessig. Jeg var i en frikirkelig sammenheng, og følte nå at jeg kom hjem igjen til Den norske kirke. Jeg kjente også en nærhet til hjemstedet mitt, og da organisten her ble syk og døde brått, kjente jeg at jeg ville i hvert fall søke, forteller Skaug.

Mange vil kjenne Skaug som hjernen bak Gospel Explosion, som arrangerer prosjektkor over hele Norge. Siden starten i 2015 har dette blitt en suksess, og Skaugs firma, Vidvinkel, som i 2021 fusjonerte med Gospel Explosion AS, omsatte i 2021 for 5,3 millioner, med et driftsresultat på 853.000 kroner.

Skaug hadde i fjor også halv stilling som programleder på TVL, et selskap som inntil nylig var eid av Vårt Land. Både her, på sosiale medier, og i forbindelse med eksterne spillejobber, profilerer han seg som «Organisten».

– Forstår du at folk med lang utdanning kan oppleve dette som en form for kulturell appropriasjon?

– Jeg kan skjønne det. Men det er ingen beskyttet tittel, og jeg kjenner mange som bruker den. Vi må være litt fremoverlente i skoa, skape en stolthet rundt det vi gjør, og vise at organister også har noe for seg utenfor kirkeveggen. Jeg kunne gjerne delt dette med flere, men det er heller ingen som har kommet og spurt om å få være med på moroa. Det er de hjertelig velkommen til.

[ Seks av syv utlysninger av kirkemusiker-jobber stiller ikke bindende krav om utdanning. ]

«Da koronaen kom, koblet giret inn»

Skaug sier at han som ung hadde planer om å ta organistutdanning, men opplevde at «utdannelsen ble for begrensende for sånne som meg».

– Kirken er mye breiere, og hvis jeg skulle nå de folka jeg ville nå, så var ikke dette for meg. Og jeg tenkte at jeg kunne leve av musikk uten å ta det utdanningsløpet. Jeg har nok savnet litt det å kunne gå i dybden, men her jeg har veid fram og tilbake, hvordan jeg best kan bruke mine ressurser.

Han mener kompetanse på ledelse og strategi er verdifullt i organistjobben:

– Det går på det å være framoverlent, og tenke strategisk på hvordan vi kan nå ut. Vi har for eksempel nå skaffet til veie ressurser, slik at andre kan bruke kirken, og har investert en million i lydanlegg, lysanlegg og instrumenter. Og da koronaen kom, koblet giret inn for meg.

– Hva gjorde dere konkret?

– Vi har hatt 100 konserter på stream, vi produserte gudstjenester, og hadde nesten 100 korøvelser med opp mot 2.000 sangere, i tillegg til over 500 daglige musikkandakter.

– 100 korøvelser i lokalmenigheten, eller gjennom Gospel Explosion?

– Det var en hybridgreie. Men det var kirka lokalt som heiet på dette. Og på en merkelig måte følte jeg at jeg fikk bruk for alt jeg hadde lært. Jeg håper det har vært til stor glede for mange. Men denne delen av yrket oppfatter jeg at det ikke legges så mye vekt på i den etablerte utdanningen, sier han, og legger til:

– Hvis kirkas mandat er å nå mennesker med de gode nyhetene, så er de fleste jeg er sammen med opptatt av andre typer kommunikasjonsformer og musikkstiler enn det som primært sett blir gitt utdannelse på. Jeg snakket med en i går, som hadde fått med seg det som ble skrevet – og han sa at «jeg har aldri gått så mye i kirka som etter at du ble organist».

---

Kirkemusikk

• Forrige uke omtalte Vårt Land ansettelsen av domkantor i Nidaros. Prosessen får hard kritikk av orgelnestor Jon Laukvik. Han mener personlige hensyn hadde større vekt enn faglige hensyn da kandidatene til stillingen ble vurdert.
• Videre ropte fagforeningen Creo varsko om kirkemusikkens stilling i Norge. De mener systemet er for svakt med tanke på å sikre et høyt musikalsk nivå ved ansettelser.
• I dag: Leif Ingvald Skaug mener Creo står i fare for å skremme bort talenter. «Uten de ufaglærte hadde ikke kirka klart seg», sier han.

---

[ Kritiserer organistansettelse i Nidarosdomen ]

Etterlyser etterutdanning

Også i Loddefjord bekles organiststillingen av en ufaglært musiker. Arnt Thyve har lærerbakgrunn, og var en av dem som etter Creos utspill skrev på Facebook at han reagerte på omtalen. Når Vårt Land ringer, er Thyve imidlertid opptatt av å fremsnakke kirkemusikkutdanningen.

– Kirkemusikerne tar vare på en kulturarv, de har ansvaret for noen av de dyreste instrumentene i landet, og de har også lært mye om tanken rundt gudstjeneste og liturgi som jeg ser at jeg selv ville hatt nytte av da jeg begynte. Jeg setter pris på kollegene mine, og tenker at her må vi utfylle hverandre. Også tror jeg man bør bli flinkere til å tilby ulike former for etterutdanning, mener Thyve, som også spilte orgel som barn, men som ga seg på ungdomsskolen:

– Da ble det plutselig ikke så kult med orgel lenger, så jeg gikk over til piano. Men dette passer godt så lenge kirka jeg jobber i ønsker å ha mer pianospill enn orgel, sier han, og mener også lærerbakgrunnen kan være en styrke i møte med alt fra barnekor og konfirmanter til ulike solister:

– Men hvis noen ber om et litt vanskelig klassisk stykke, må jeg nok høre om de ønsker noe annet, medgir han.

[ Prester mer positive til ekteskapet enn parterapeuter ]

Organist med trekkspill

En som har prøvd organistyrket, men deretter takket for seg, er derimot Håvard Svendsrud.

Han er utdannet ved Barratt Due med trekkspill som hovedinstrument.

Vinteren 2010–2011 jobbet han som organist i Vanylven. Det førte til store diskusjoner lokalt:

– Det var en litt uortodoks løsning. Men sett i ettertid, er det mest av alt morsomt å tenke på hvor mye engasjement det skapte, sier Svendsrud.

Han ble bedt om å ta jobben fordi fellesrådet ikke fikk tak i andre søkere, og han erfarte at trekkspillet egnet seg godt i kirken. Det var også hendig i en periode da orgelet var under ombygging.

– Det er et akkordisk instrument, så du kan spille alle stemmene i en koral. Det er også et mobilt instrument, som kan tas med på aldershjemmet eller ut på kirkegården. Jeg manglet jo mye kompetanse, men jeg har jobbet mye med barokkmusikk, så verdenen var ikke helt fremmed, sier Svendsrud, som likevel takket nei da han ble tilbudt fast jobb.

– Jeg hadde en karriere som solist og konsertmusiker, som jeg synes var vanskelig å kombinere med å være organist.

– Du har ikke angret?

– Det er en veldig trivelig og fin jobb, og det er mange goder ved det å være fast ansatt som du ikke har som frilanser. Men jeg tenker nok i ettertid at selv om jeg gjerne skulle hatt en fast jobb, så har jeg fått gjort så mye annet spennende som jeg ikke ville vært foruten.

[ Kongehuset får ikke fram at godt håndverk angår alle ]