Kirkens direktørvelde
DEN NORSKE KIRKE: Med nedskjæringer lokalt virker et utvidet direktørvelde ikke særlig oppmuntrende. Er et overdimensjonet kirkebyråkrati det som best tjener lokalmenigheten?
Kirkens hus. Den norske kirke.
Erlend Berge
I forrige fredags utgave av Vårt Land er et større oppslag om at generalsekretær for Mellomkirkelig råd i Den norske kirke, Berit Hagen Agøy, går av. Nå skal hun fortsette som fagdirektør i Kirkerådet, skriver avisen. Det følges opp i lørdagsutgaven. På slutten av artikkelen tilføyer Vårt Land: «Siden 2017 har talet på direktørar/avdelingsdirektørar gått frå ni til tolv personar». En ganske liten tilføyelse, som sier egentlig mye om utvidelse av antall direktørstillinger. Og det på så kort tid, mens økonomien i kirken presses på mange hold.
Dårlig økonomi lokalt
På lokalplanet i kirken strever mange sokn med dårlig økonomi. Jeg har i en tid vært prest i et sokn der en har måttet skjære «inn til beinet» på grunn av stram økonomi. Stillinger nedjusteres, det spares penger på vakanse. På toppen av det hele kommer høye strømregninger. Det er ingen tvil om at dette kan virke inn på arbeidsmiljøet, motivasjon, glede i tjenesten. Målet er at Den norske kirke fortsatt skal være en landsdekkende kirke. Det skal fortsatt være økonomi for å betjene alle, uansett hvor i landet en bor. Den tryggheten er det viktig å opprettholde.
Bestill abonnement her
KJØP