Kirkens direktørvelde

I forrige fredags utgave av Vårt Land er et større oppslag om at generalsekretær for Mellomkirkelig råd i Den norske kirke, Berit Hagen Agøy, går av. Nå skal hun fortsette som fagdirektør i Kirkerådet, skriver avisen. Det følges opp i lørdagsutgaven. På slutten av artikkelen tilføyer Vårt Land: «Siden 2017 har talet på direktørar/avdelingsdirektørar gått frå ni til tolv personar». En ganske liten tilføyelse, som sier egentlig mye om utvidelse av antall direktørstillinger. Og det på så kort tid, mens økonomien i kirken presses på mange hold.

Det skal fortsatt være økonomi for å betjene alle, uansett hvor i landet en bor. Den tryggheten er det viktig å opprettholde

Dårlig økonomi lokalt

På lokalplanet i kirken strever mange sokn med dårlig økonomi. Jeg har i en tid vært prest i et sokn der en har måttet skjære «inn til beinet» på grunn av stram økonomi. Stillinger nedjusteres, det spares penger på vakanse. På toppen av det hele kommer høye strømregninger. Det er ingen tvil om at dette kan virke inn på arbeidsmiljøet, motivasjon, glede i tjenesten. Målet er at Den norske kirke fortsatt skal være en landsdekkende kirke. Det skal fortsatt være økonomi for å betjene alle, uansett hvor i landet en bor. Den tryggheten er det viktig å opprettholde.

Hvert bispedømme har dyktige fagfolk som betjener sine lokalmenigheter. Det viktigste arbeidet i kirken er det som skjer lokalt. Det er her ansatte skal trives i den tjenesten de er satt i. Med nedskjæringer lokalt virker et utvidet direktørvelde ikke særlig oppmuntrende. Er et overdimensjonert kirkebyråkrati det som best tjener lokalmenigheten?

Bibelen snakker om gode forvaltere. Det går selvfølgelig på alle nivåer i kirken. Vi har alle ansvar

Kirken bygges nedenfra

Det ser ut til at vi er i sluttfasen av arbeidet med kirkelig organisering, noe som har vært og er uhyre ressurskrevende. Det er full forståelse for at det må være en øverste ledelse i Den norske kirke. Og her gjelder det altså Kirkerådet. Men kirken bygges alltid nedenfra. Utfordringen må være hvordan en samhandling og omfordeling av ressursene kan styrke svake lokalmenigheter.

Beslaglegger store ressurser

Jeg ønsker å sette søkelyset på den overadministrasjon – med tolv direktører på toppen – som beslaglegger store ressurser av kirken. I den nåværende og fremtidige kirke er det tydelig at kirken selv må ta mer ansvar for sin økonomi. Nøkternhet og forsvarlig forvalting av felles ressurser må være i førersetet. Bibelen snakker om gode forvaltere. Det går selvfølgelig på alle nivåer i kirken. Vi har alle ansvar. På lokalt nivå, bispedømme som på nasjonalt nivå. Men en liten kommentar fra Vårt Land ble altså en vekker for meg.

[ Kyrkja fekk bryllupsrekord etter dette grepet ]