Religion

Berit Hagen Agøy går av som generalsekretær i Mellomkirkelig råd

DEN NORSKE KIRKE: I 13 år har Berit Hagen Agøy vært Den norske kirkes «toppdiplomat».

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

– Jeg føler meg utrolig privilegert, som har fått lov til å ha den jobben, sier Berit Hagen Agøy til Vårt Land.

Onsdag kunngjorde Agøy på sin Facebook-side at hun slutter «som generalsekretær/internasjonal direktør i Mellomkirkelig råd/Kirkerådet» etter 13 år.

Denne våren er hun også ferdig med sine fire år som styreleder i Norges Kristne Råd, paraplyorganisasjonen for kirkesamfunn i Norge.

Det er altså Den norske kirkes «toppdiplomat», som trapper ned nå.

Mellomkirkelig Råd er nemlig Den norske kirkes «utenriksdepartement» – også holder også i kontakten med andre kirker og trossamfunn her hjemme.

Det hører med til historien at Agøy fortsetter som fagdirektør i Kirkerådet, og fortsatt skal jobbe noe internasjonalt der.

Derfor takker hun av

– 13 år er en lang periode i en sånn toppjobb. Nå passet det godt å slutte, siden jeg også går av som styreleder i Norges Kristne Råd denne våren, sier Berit Hagen Agøy til Vårt Land.

Hun er glad for at det ikke blir full stopp for internasjonalt og økumenisk (tverrkirkelig) arbeid, men sier hun nå trenger å bruke andre sider av seg selv på nye utfordringer.

I samtale med Vårt Land letter Agøy på sløret om de sterkeste minnene og største utfordringene etter 13 år i toppjobben.

Dette har gjort sterkest inntrykk

For Agøy står personlige møter med kristne «trossøsken» i fattige eller ufrie land tilbake som sterke minner fra tiden som generalsekretær.

Det samme gjør opplevelsen av å være del av et stort, globalt fellesskap og at kirkens budskap er så relevant for så mange som sliter.

– Møtene med kristne som kjemper for evangeliet, forkynner det gode budskapet og kjemper for rettferdighet. Det har personlig gjort mest inntrykk på meg, sier Agøy.

– Flest kristne bor i fattige land

– Hva har vært de store utfordringene som general i Mellomkirkelig Råd?

– Du får en veldig sterk påminnelse om at de fleste kristne i verden lever i fattige land, og veldig mange i land med stor ufrihet, svarer Agøy.

Med posisjonen følger også deltakelse i store økumeniske organisasjonene og møter. Der har spørsmålet om hvordan det globale kirkefellesskapet kan stå sammen i solidaritet mot urett, stått sentralt.

For hva betyr det å være kirke og det kristne freds- og forsoningsbudskapet i dagens verden? Og hvordan kan budskapet om nåde og frelse gi livsmening og håp til mennesker nå, spør Agøy.

– I Norge lever vi jo i et samfunn, som blir mer sekularisert. Men ute i verden ser vi at tro fortsatt gir mennesker håp i hverdagen. Det har vært trosstyrkende for min egen del også, sier hun.

Store politiske endringer på 13 år

Mye har skjedd i norsk tros- og livssynspolitikk siden Berit Hagen Agøy ble generalsekretær i Mellomkirkelig Råd i 2010, og dermed også kirkens representant i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL).

– Det har vært viktig å følge prosessen med avviklingen av statskirken sammen med våre partnere blant andre tros- og livssynssamfunn, sier hun.

STL er en paraplyorganisasjon for tros- og livssynssamfunn i Norge. Det er et viktig kontaktpunkt trossamfunn imellom og opp mot myndighetene.

– Har forholdet mellom trossamfunn endret seg i Norge på 13 år?

– Vi har kommet nærmere hverandre og ser at vi har et felles anliggende: Å løfte fram at tro betyr noe for mennesker, og at samfunnet ikke er så sekulært som man vil ha det til, sier Agøy.

Et annet felles anliggende i STL, har vært det økende mangfoldet i samfunnet. Der har STL bidratt til økt forståelse og respekt for forskjeller mellom livssyn og kulturer, mener Agøy:

– Vi har samarbeidet mye om trosfrihet, konvertitters rettigheter og innvandringspolitikk. Vi har kommet langt i Norge og har en unikt god relasjon til myndighetene, sier hun.

Godt samarbeid, men samliv polariserer

Hva så med fellesskapet mellom Den norske kirke og andre kirkesamfunn i Norge? Også der er har man fått til «en veldig respektfull og god samarbeidstone», mener Agøy.

– Samtidig har det vært et tiår hvor mange har hatt større eller mindre problemer med Den norske kirkes «samlivspolitikk», sier hun.

Slik viser Agøy til den andre store endringen i Den norske kirke de siste 13 årene: Åpningen for vie personer av samme kjønn og prosessen før og etter vedtaket.

Det ikke har skapt noen vansker i det nasjonale samarbeidet, ifølge Agøy. Men hun sier «vet at det er vanskelig for mange, også lokalt».

– Men vi ser kanskje en økende polarisering de siste årene blant kristne i Norge også. Det er noe av utfordringen vi står i nå, at kristne i Norge muligens blir mer forskjellige, sier hun. Utviklingen går ikke bare én vei i forholdet mellom kirkesamfunn i Norge: Samarbeidet mellom dem blir tettere, men en del ulikheter også tydeligere, synes Agøy.

Ingen planer om å bli kirkepolitiker

Nylig varslet kirkerådsdirektør Kristin Gunleiksrud Raaum (Åpen Folkekirke) at hun ikke søker gjenvalg på årets kirkemøte.

– Du tenker deg ikke inn i kirkepolitikken du, Agøy?

– Nei, det har jeg ingen planer om. Jeg trives veldig godt som ansatt i Kirkerådet, svarer hun.

Avviser sammenheng med avgangen

Den formelle dialogen mellom Den norske kirke og Det mosaiske trossamfund brøt sammen i 2016, og har ikke blitt formelt gjenopptatt. I høst fikk Hagen Agøy kritikk av blant annet teolog Gunnar Haaland for ledelsen av dialogarbeidet.

– Har avgangen din sammenheng med bråket i høst rundt dialogarbeidet inn mot Det mosaiske trussamfunn?

Mitt valg om å slutte i vår skyldes bare at jeg har vært lenge i stillingen og var klar for nye utfordringer - og ingenting annet, svarer Agøy.


Eivind Nicolai Lauritsen

Eivind Nicolai Lauritsen er vaktsjef i Vårt Land.

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Marit Mjølsneset

Marit Mjølsneset

Marit Mjølsneset er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion