Uten inkludering vakler arbeidslinjen

Arbeidslinjen har fått hard medfart den siste tiden. Men til tross for stor uenighet om arbeids- og sosialpolitikken er nok de fleste enige om følgende: En av fremtidens største utfordringer blir mangelen på arbeidskraft. For at samfunnet skal gå rundt er vi nødt til å mobilisere flere av de utenfor arbeidslivet som har mulighet og evne til å delta.

I Arbeid & Inkluderings øyne handler arbeidslinjen ikke kun om at det skal lønne seg å jobbe. Arbeidslinjen handler like mye om at de som trenger bistand for å komme i jobb, skal få støtten de trenger. For de som har helse og mulighet er ingen metode mer effektiv for å bedre sine levekår enn det å komme i arbeid.

Men for at mennesker i utenforskap skal lykkes, trengs en opprusting av arbeidsmarkedstiltakene, og særlig de tiltakene som skal hjelpe folk med nedsatt arbeidsevne tilbake i jobb.

Stor gevinst

Selv om arbeidet med å inkludere en større andel av arbeidsstyrken lykkes, kan det bli knapphet på arbeidskraft i fremtiden på grunn av den demografiske utviklingen. Arbeidslinjen er et forsøk på å løse denne utfordringen. Arbeid & Inkludering mener myndighetene har vært altfor slappe med å utnytte nytenkingen og kompetansen som finnes i arbeids- og inkluderingsbedriftene.

Ved utgangen av tredje kvartal 2022 formidlet arbeidsinkluderingsbedriftene flere enn 10 000 mennesker over i jobb eller utdanning. Ifølge Finansdepartementet gir dette en samfunnsmessig gevinst på 7 milliarder i året. Det finnes knapt noen mer effektiv måte å finansiere velferdsstaten på enn gjennom arbeidsinkludering.

Løftet må også omfavne arbeidssøkerne som sliter utenfor arbeidslivet på grunn av sykdom og manglende arbeidserfaring

Regjeringens jobb nummer én

Regjeringens mantra er «jobb for alle er jobb nummer én». I våre øyne er ikke dette bare et løfte om økt sysselsetting i samfunnet generelt. Løftet må også omfavne arbeidssøkerne som sliter utenfor arbeidslivet på grunn av sykdom og manglende arbeidserfaring. Det skal finnes en plass også for disse. Mange av dem trenger tett og bred oppfølging for å komme i arbeid, uavhengig av om landet er i økonomiske med- eller motgangstider. Regjeringen skriver i statsbudsjettet at den vil styrke tiltak som blant annet arbeidsforberedende trening, som har spesielt god effekt på nettopp denne gruppen.

Køene inn i dette tiltaket vokser. Likevel opplever vi at det kuttes i tiltaket. Dette rammer nå de tverrfaglige kompetansemiljøene som er bygget opp i arbeidsinkluderingsbedriftene. Sterke kompetansemiljøer er avgjørende i arbeidet for å få flest mulig tilbake i jobb.

Næringslivet viser vei

En positiv utvikling er at næringslivet er i ferd med å bli virkelig dyktige på arbeidsinkludering. Dette skyldes at bedriftene tar samfunnsansvar, samtidig som de vet at det vil være en kamp om arbeidskraften fremover. Hvis regjeringen nå viser samme innstilling, kan samfunnet komme inn i en god inkluderingssirkel. Regjeringen Støre har nå en kjempemulighet. Ved å styrke arbeidsmarkedstiltakene kan regjeringen gjøre en stor forskjell i kampen mot utenforskap, fattigdom og mangelen på arbeidskraft.

[ Advarer mot økt barnetrygd: – Ikke ytelse for de som trenger hjelp ]