Selvoppfyllende profetier i samlivsdebatten

Oslo Misjonskirke Bethlehem (OMB) forsøker i sitt samlivsdokument Leve Sammen å utforske en posisjon der man både fastholder en rekke konservative standpunkt i samlivsetikken og samtidig anerkjenner den etiske verdien til homofile samliv som reguleres etter tradisjonelle normer for eksklusiv troskap.

De møter forutsigbar motbør, blant andre fra Espen Ottosen og i Vårt Lands lederartikkel 3. november. Ottosen skildrer en bratt utforbakke hvor ingen av oss aner hvor bunnen befinner seg – og antyder at Leve Sammen kan være første skritt på veien mot å mene at one night stands er like viktig som mat og drikke. Vårt Lands leder tegnet et bilde av en kommende flom, der man må velge mellom å bygge stadig nye diker eller å demontere dem man allerede har bygget, først som sist. Begge bildene er egnet til å skape inntrykk av en slags fatalisme, der historien styrer ubønnhørlig mot et gitt sluttresultat.

Dersom man skal forsøke seg som profet, er selvoppfyllende profetier de sikreste

To pakker

Sannheten er at alle vi som tilhører det brede norske kirkelandskapet er med på å definere hva slags samtaleklima vi ønsker å ha. Vi kan bidra til å opprettholde og forsterke fortellingen om at vi befinner oss i en kulturkrig der det bare finnes to måter å se verden på og hvor alle må velge side. Enten reservasjonsløs aksept for én pakke. Eller reservasjonsløs aksept for en annen.

Nå fremstiller VL det som selvsagt at OMB skal få kritikk fra alle hold. De kan få rett. Men det er ingen naturlov som forteller at det skulle trenge å være slik. Det er faktisk opp til oss. Man kunne også sett for seg en annen verden. En der OMB opplevde å få betinget støtte fra flere hold. En verden der mange mennesker ser at Leve Sammen kanskje ikke sier akkurat det de selv ville sagt, men som likevel gjenkjenner flere ting der de kan gi sin støtte til.

Sannheten er at alle vi som tilhører det brede norske kirkelandskapet er med på å definere hva slags samtaleklima vi ønsker å ha

DNK som fasit

Både VL og Ottosen viser til erfaringene fra Den norske kirke (DNK). Logikken synes å være at DNK representerer en slags fasit, et testlaboratorium der man kan sjekke hvilke teologiske tanker og dialogpraksiser som har og ikke har bærekraft. Men det er jo ikke gitt at erfaringene fra en bred demokratisk folkekirke som DNK i ett og alt er direkte overførbare til frikirkeligheten.

Samlivsdebatten vil komme til overflaten i alle deler av frikirkeligheten fremover, på ulike måter og med ulik kraft. Alle frikirkene har mennesker med ulik legning i sin midte, og må ta på alvor ønsket om å høre til med sine liv slik de er. Vår oppfatning er at OMB sin åpne prosess uttrykker et tydelig ønske om å ivareta både menneskers forskjellige erfaringer og teologiske ståsted – og behovet for gode samlivsordninger også for de skeive i deres fellesskap.

Det er jo ikke gitt at erfaringene fra en bred demokratisk folkekirke som DNK i ett og alt er direkte overførbare til frikirkeligheten

Selvoppfyllende profetier

Dersom man skal forsøke seg som profet, er selvoppfyllende profetier de sikreste. Og dersom alle parter nå forteller hverandre at det per definisjon er umulig å velge noen annen vei enn DNK eller NLM (representert ved Ottosen) i dette spørsmålet, så bidrar jo den retorikken nettopp til at det blir sånn.

Vi trenger at flere forsøker å se verden på en annen måte enn gjennom alt-eller-ingenting-tilnærminger, enten det handler om samlivsetikk eller andre krevende spørsmål.