Verdidebatt

Homofilidebattens bratte utforbakke

LHBT+: Reisen mot en kjønnsnøytral ekteskapsforståelse starter gjerne med noen ord om å tåle uenighet om homofilt samliv. Men hvor stanser egentlig prosessen? Med full aksept for tilfeldig sex?

Akkurat nå synes Oslo Misjonskirke Betlehem å ligge drøyt 15 år etter Den norske kirke på veien mot en ny ekteskapsforståelse. Det baserer jeg på nyheten om at menighetens ledelse vil anerkjenne trofaste homofile forhold og samtidig si nei til å vie homofile par. Det frister å anslå at menigheten vil ha en ny ekteskapsforståelse innen 2030.

Både i Norge og internasjonalt har den kirkelige håndteringen av homofilispørsmålet fremstått som en forutsigbar utforbakke. Først åpnes det forsiktig opp for to syn. Det gjorde pastor Erik Andreassen i Oslo Misjonskirke Betlehem for noen år siden. Litt lenger ned i bakken, der menigheten nå befinner seg, aksepteres homofilt samliv for de med «en stabil og gitt tiltrekning mot mennesker av samme kjønn». Deretter blir spørsmålet om kirken skal velsigne homofile par. Og så venter debatt om ny ekteskapsforståelse.

25.05.22 Espen Ottosen fotografert ved domkirken ifb. med uroen i NLM og hvordan han har opplevd det

Mer usikkert er prosessens endemål. Er vi i bunn av bakken når kirken erklærer at den ikke mener noe som helst om lederes – og langt mindre medlemmers – samlivsform? Eller når all samtykkende og frivillig seksuell aktivitet sies å være velsignet av Gud?

Uklokt eller umoralsk?

I boken «Det trofaste samlivet» fremstiller pinsevennen Terje Hegertun et ja til homofilt samliv som en liten teologisk justering. Argumentet er at sentrale bibelske ekteskapsidealer – som trofasthet, gjensidighet og forpliktelse – også kan etterleves av homofile par. Og da blir partenes kjønn en slags bagatell.

Omtrent slik argumenterte også teologiprofessor Jan-Olav Henriksen i 2001 da store overskrifter fortalte om hans ja til trofaste homofile samliv. Han kalte sitt ståsted for en «mellomposisjon» og ville ikke likestille homofile parforhold med ekteskapet mellom mann og kvinne.

20 år senere har han gått en lang vei. Først omfavnet han en ny ekteskapsforståelse. Så i 2020 avviste han – i boken «Begjær, sårbarhet og tro» – at Bibelen gir en enhetlig veiledning om ekteskap og samliv. Han skrev også at det ikke er «klokt å si at all seksualitet utelukkende skal utfoldes innenfor ekteskapet». Betyr det at alt er greit så lenge samtykke innhentes?

Kanskje ikke. Ett sted skriver Henriksen: «Tilfeldige forhold er ikke en god form for seksuell utfoldelse». Begrunnelsen hans er pragmatisk: «Vi har det bedre når vi utfolder oss seksuelt i fellesskap og over tid, og lar seksualiteten inngå i en større livshelhet». Men er det sikkert at det gjelder alle? Og er tilfeldig sex galt, eller bare uklokt?

Flere debatter i vente

Oslo Misjonskirke Betlehem ligger noen år bak Henriksen. For å unngå splittelse og vonde debatter er planen å gjøre et «bredt flertallsvedtak» neste år, ifølge Vårt Land 25. oktober.

Men å tro at vedtaket som skisseres vil fungere som et punktum er nok naivt. Mer sannsynlig er det at snuoperasjonen vil starte nye debatter. Skal kirken fortsatt lære at sex før ekteskapet er galt? Bør tilfeldig sex frarådes? Kan heterofile samboere få lederoppgaver?

I tillegg vil antagelig selve homofilidebatten fortsette. Såkalte kompromissforslag – som ja til homofilt samliv og nei til vielser – har pleid å være kortvarige stoppesteder i utforbakken mot en helt ny samlivsetikk.

Å tro at vedtaket som skisseres vil fungere som et punktum er nok naivt. Mer sannsynlig er det at snuoperasjonen vil starte nye debatter

Stusselig singelliv

Snuoperasjonene i synet på homofili har vært mange de siste årene. Terje Hegertun, Harald Hegstad og Ingeborg Midttømme viser alle til møter med mennesker for å begrunne nytt ståsted. Det oppleves umulig å presentere singelliv som eneste løsning for de som ikke kan gifte seg heterofilt. «For noen har anbefalingen om et liv i sølibat (…) ført til et liv i selvfornektelse og elendighet», skrev Hegstad i august.

Bispemøtets utredning om samlivsetikk fra 2013 begrunnet et ja til homofilt samliv med bibelordet «Det er ikke godt for mennesket å være alene» (1 Mos 2,18). Noen kristne homofile – som bevisst lever som single – har sagt til meg at en slik argumentasjon er nedvurderende. Samme reaksjon har kommet fra single heterofile (som ofte ikke har «valgt» sivilstatus; det bare ble slik).

Å betrakte seksuell nærhet som helt nødvendig for et godt liv, er – slik jeg ser det – både en moderne og en ubibelsk ide. Likevel synes en slik tankegang ofte å ligge til grunn for et nytt homofilisyn. Det gjelder også langt på vei Oslo Misjonskirke Betlehem, som ifølge sin nye utredning, vil akseptere homofilt samliv siden noen «ikke ser at de vil kunne leve gode liv i enslig stand».

Dør vi uten sex?

Under pandemien skrev illustratøren Ida Louise Østbakk et innlegg i Aftenposten med tittelen: «Et forsvar for one night stands under koronaen». Der hevdet hun at «behovet for sex» bør settes på samme nivå som «sult og tørst» og konkluderte: «Sex er altså ikke et slags overfladisk behov vi fint kan klare oss uten på ubestemt tid». Slik ble tilfeldig sex gjort til en nødvendighet for de som (enda) ikke har funnet «den rette».

Argumentasjonen til Østbakk synliggjør det kulturelle presset som dagens kristne møter. Dermed blir det bortimot umulig å stanse opp i utforbakken når noen starter med å betvile at Gud skapte to kjønn med en hensikt og at ekteskapet mellom mann og kvinne er eneste ramme for seksuelt samliv. Få år senere blir eneste mulige løsning – for å kunne fremstå varm og imøtekommende – å akseptere alle samlivsvalg som noen kaller «nødvendige» eller «gode». Eneste krav blir samtykke.

Les mer om mer disse temaene:

Espen Ottosen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt