NLA må velge mellom sitt verdidokument og rekruttering av studenter

Det har vært skrevet en del om Norsk lærerakademi i Vårt Land de siste årene, med spørsmål om akademisk frihet for forskerne der, påstander fra akademiets rektor om diskriminering av dets studenter, og senest (1.11.) om at mangler ved kvalitetsarbeidet nå er rettet opp. Man har imidlertid ikke skrevet om studenttallutviklingen.

Nettavisen for høyere utdanning Khrono publiserte allerede 29. september tall for hvor mange som hadde møtt fram til lærerutdanninger for grunnskolen, men hadde så sent som ved en oppdatering 11. oktober ikke fått svar fra NLA. Det gjennomgående trekket var at frammøtet var lavere enn tidligere; på landsbasis sto 25 prosent av studieplassene tomme. Små lærersteder, særlig i Nord-Norge, hadde langt dårligere frammøte; læresteder i de store byene langt bedre.

Mulige årsaker til lave tall

Nå foreligger de offisielle tallene. De viser at NLAs grunnskolelærerutdanninger i Oslo og Bergen har svært mange ledige plasser, 74-80 prosent, så det var ikke så rart at man ikke svarte Khrono. Dette er en ytterligere forverring fra i fjor, da ledige plasser utgjorde 56–68 prosent. Det rimelige sammenlikningsgrunnlaget er ikke små institusjoner i distriktene, men utdanningene ved Oslo Met og høgskolen i Bergen. Ved tre av fire studier har det her møtt flere studenter enn det er studieplasser, på ett studium er det tre prosent ledige plasser. De offentlige institusjonene er altså overfylte, NLA er nesten tomt for lærerstudenter.

Mange søkere vil absolutt ikke bli oppfattet som at de støtter NLAs verdier, og søker andre steder

Jeg har tidligere antatt at problemer med rekruttering til lærerutdanningene ved NLA kunne skyldes urimelige påstander fra NLAs rektor, om at studentene i Oslo ble diskriminert i praksis, en påstand som ble hauset opp av i den kristelige dagspressen, i særdeleshet av Vårt Land. Den påståtte diskrimineringen besto i at noen øvingslærere sa opp sine kontrakter på vanlig måte, de ville ikke assosieres med en institusjon med et verdidokument som de oppfattet som å ha brodd mot homofile. Potensielle studenter ville ikke risikere å bli utsatt for diskriminering, i praksis eller når de søkte jobb.

I lys av årets tall vil jeg imidlertid anta at det kan være skepsis til verdidokumentet, mer enn påstandene om diskriminering av studentene, som gjør seg gjeldende ikke bare blant søkere til lærerutdanning, men også ved søkningen til andre studier ved NLA. Folk flest vil ikke lenger for sitt bare liv assosieres med noe som kan oppfattes som diskriminering av homofile. Det hjelper lite å pukke på at verdidokumentet i praksis ikke har noen innvirkning på hvordan lærerutdanningen og andre studier ved NLA drives. Mange søkere vil absolutt ikke bli oppfattet som at de støtter NLAs verdier, og søker andre steder.

Det kan synes som at NLA er kommet i en situasjon der de må velge mellom verdidokumentet og studenttall, og se om de ved å legge til side dokumentet, kan få opp studenttallet

Verdidokumentet eller studenttal?

En del studier ved NLA har godt frammøte, det gjelder blant annet studier i økonomi og pedagogikk; et nettbasert studium har ifølge Khrono nest best frammøte i landet. Men helhetsbildet er svært dystert: På over halvparten av studiene (18 av 34) er frammøtet på under 50 prosent. To andre private institusjoner har så forskjellig tilbudsprofil at de ikke fremtrer som rimelige sammenlikningsgrunnlag: Dronning Maud har bare barnehagelærerutdanninger, og VID har sterke innslag av sykepleierutdanning. Menighetsfakultetet har imidlertid en profil som likner NLA (selv om de ikke har økonomistudier); her er det bare 2 av 10 studier som har under 50 prosent frammøte.

Det kan derfor synes som at NLA er kommet i en situasjon der de må velge mellom verdidokumentet og studenttall, og se om de ved å legge til side dokumentet, kan få opp studenttallet. Det som er helt klart, er at institusjonen bør bytte navn – lærerakademiet utdanner nesten ikke lærere. Også barnehagelærerutdanningen har forvitret, her står 83 prosent av plassene tomme.