Hvis vi vil unngå parallellsamfunn, så er det nå vi må handle

De siste årene har vi sett en økning i negativ sosial kontroll i Norge. Det er flest kvinner som holdes nede, og vi har som storsamfunn en moralsk plikt til å stille opp for dem på alle måter vi kan. Mange har de siste månedene lest boken til Abida Raja, og fått øynene opp for hvor grusom negativ sosial kontroll kan være i vårt land, i vår samtid.

Vi vet godt hva som virker. Det er språk og tilknytning til arbeidslivet som gjelder. Vi bør slå ring om alt som styrker disse to bærebjelkene i integreringen. Det er derfor vanskelig å forstå at regjeringen i sitt budsjettforslag foreslår å kutte tilskuddet til språkopplæring for kvinner som har mistet rettighetene under introduksjonsprogrammet og rett til norskopplæring. Det er snakk om 8 millioner. Det kommer midt i et skoleår, og det rammer kvinner som står uten andre alternativer.

Et sjeldent behov for å heve stemmen

I Kristent interkulturelt arbeid (KIA) har vi ikke for vane å rope høyt, men nå må vi heve stemmen – for Stortinget kan denne høsten gjøre et tilsynelatende budsjett-teknisk vedtak som har høyst reelle konsekvenser for dem det berører. 200 kvinner i Oslo, Stavanger og Kristiansand mister, dersom budsjettforslaget ikke endres, all norskopplæring fra 1. januar 2023. Disse mister også det som i mange tilfeller er deres eneste tilknytning til det norske storsamfunnet.

Terskelen er lavere hos oss, og vi får tak i folk ingen andre får tak i. Alt vi driver med handler om å hjelpe kvinner til å komme inn i utdanning og jobb

Prisen for å rette opp dette i budsjettet er liten. Prisen for kvinnene dersom det ikke gjøres, er skyhøy.

Kvinner uten rettigheter

Alle som bosetter seg i Norge får tilbud om introduksjonsprogram og språkopplæring. Dette må gjennomføres innen en gitt tid. Det kan være flere årsaker til at kvinner mister denne rettigheten. Ofte handler det om at de må ta vare på flere små barn, at de er utsatt for negativ sosial kontroll – altså rett og slett blir nektet å delta – eller har lengre sykdomsperioder. Det er nettopp disse som fanges opp i vårt tilbud. Vi får tak i kvinner på en helt annen måte enn det offentlige, ofte gjennom nettverk og jungeltelegrafen. Terskelen er lavere hos oss, og vi får tak i folk ingen andre får tak i. Alt vi driver med handler om å hjelpe kvinner til å komme inn i utdanning og jobb.

Mange av kvinnene som i dag får opplæring i KIAs språkopplæringsprogram kommer via barnevernsetaten, krisesentre, NAV, eller via anbefaling fra venner og kjente. Deres ønske er å komme ut i arbeid eller videre utdanningsløp.

Prisen for å rette opp dette i budsjettet er liten. Prisen for kvinnene dersom det ikke gjøres, er skyhøy

Konsekvenser

Det som på papiret kan fremstå som en beskjeden budsjettjustering, er i realiteten alvorlig. Konsekvensen er at mødre ikke lærer seg norsk. De blir isolert. Og det kan utvikle seg parallellsamfunn. Mødre som ikke fanger opp informasjon om rettigheter de har, tilbud barna kan delta i, eller viktig helseinformasjon.

En god del av de som kommer til Norge, ankommer fra land der tilliten til myndigheter er en helt annen enn det vi er vant til her. Hvis demokratiet skal vinne innpass hos mennesker som har flyktet fra autoritære styresett, så er det norske språket – med alle sine innbakte kulturelle koder og verdier – selve nøkkelen.

Norge har fremdeles en sterk tillit mellom folk, og mellom folk og myndigheter. Dette er vesentlig å videreutvikle

Fremtidens norske demokrati

Vi jobber med å sikre fundamentet for et norsk demokrati basert på tillit og likeverd. Kampen for demokrati kjempes hele tiden, og vi ser rundt oss konsekvensene av demokratier der folk mister grunnleggende tillit til myndigheter og til hverandre. Norge har fremdeles en sterk tillit mellom folk, og mellom folk og myndigheter. Dette er vesentlig å videreutvikle.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser en økning i andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Utviklingen er blant annet forklart av et større innslag av barnefamilier med svak yrkestilknytning. Barn med bakgrunn fra landgrupper der familiene er store og yrkesaktiviteten blant mødre er lav, er klart overrepresentert i lavinntektsgruppen.

Av alle barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt, har nesten seks av ti innvandrerbakgrunn.

Vi vil unngå å få parallellsamfunn som vi har sett eksempler på i forsteder til Malmö og Stockholm, og i forsteder til Paris. 8 millioner til et tiltak er en utgift. Men utgiften ved å fjerne tiltaket er mange ganger større. Stortinget kan i behandlingen av budsjettet for 2023 sikre at disse 200 kvinnene får mulighet til å bli en del av det norske samfunnet. Hvis ikke, kan de i fremtiden bli en del av norske parallellsamfunn. Og det er det ingen av oss som ønsker.