Verdidebatt

En del adopsjoner er problematiske

ADOPSJON: Som leder på tolvte året for organisasjonen Adopterte har jeg gjennom årene blitt bedt om å lese utallige dokumenter til adopterte. Mange stiller spørsmål ved adopsjonene sine og en del adopsjoner er problematiske.

Mandag 5. september kunngjorde Barne- og familieminister Kjersti Toppe at hun vurderte gransking av internasjonale adopsjoner, en gransking våre naboland Sverige og Danmark har iverksatt. Dagen etter publiserte VG en sak der tre internasjonalt adopterte sa at de var imot en slik gransking. Begrunnelsene de oppga, var at de hadde hatt et godt liv i Norge og at de trodde de færreste utenlandsadopterte ønsket en granskning fordi det ville kunne rive opp i gamle sår. Det ble også påpekt at det måtte være opp til den enkelte om deres historie skulle granskes.

Marilyn Førsund er leder i organisasjonen Adopterte

Lovbrudd ved adopsjon

En offentlig gransking vil aldri handle om den enkelte adopterte, men om de juridiske og strukturelle aspektene ved virksomheten. Et granskingsorgan vil se på områder som brudd på gjeldende lovverk i giver- og mottakerlandet, korrupsjon, dokumentforfalskning, menneskehandel, kidnapping og utnytting av sårbare mennesker. De samme problemstillingene som i sin tid var bakgrunnen for opprettelsen av Haagkommisjonen.

Å trekke inn sin personlige motvilje mot en slik gransking oppleves som en logisk feilslutning og utviser manglende raushet overfor andre adoptertes historier. Det vil nærmest kunne sammenlignes med at «Jeg har aldri vært offer for en straffbar handling, jeg blir derfor provosert og er imot at kriminalitet mot andre etterforskes.»

Å trekke inn sin personlige motvilje mot en slik gransking oppleves som en logisk feilslutning og utviser manglende raushet overfor andre adoptertes historier.

En del adopsjoner er problematiske

Som leder på tolvte året for organisasjonen Adopterte, en medlemsorganisasjon for adopterte, har jeg gjennom årene blitt bedt om å lese utallige dokumenter til adopterte. Mange stiller spørsmål ved adopsjonene sine og en del adopsjoner er problematiske. Adopsjonspapirer som mangler biologisk mors signatur eller der hun åpenbart ikke har forstått hva hun har sagt ja til, ofte på grunn av språkbarrierer. Det gjelder internasjonalt adopterte, og det gjelder nasjonalt adopterte – for eksempel norske minoriteter som romanifolket.

Det er all grunn til å granske hele adopsjonsinstituttet, både internasjonale og nasjonale adopsjoner – og det er på høy tid.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt