Mangelfull omtale av Israelsmisjonen i dag

Mellomkrigstiden var virkelig mørke år, også i Den Norske Israelsmisjons historie. For det er ikke vanskelig å finne eksempler på uttalelser som var uttrykk for erstatningsteologi, antijudaisme og antisemittisme. Når en leser uttalelsene til noen av våre ledere i mellomkrigstiden i boka til Westlie, får en rett og slett vondt i magen. Følelsen får ikke sluppet taket før et nytt sitat kommer.

Selv om det er vond lesning, er det viktig at det kommer frem. Her lykkes Westlie i å løfte frem det som Austad, Kjørven med flere har avdekket i sin forskning. Det historiske er rystende lesning som vi aldri vil eller skal bli ferdig med, og som vi skal fortsette å ta et oppgjør med.

For oss er det viktig å understreke at vi tar avstand fra disse uttalelsene og at slikt tankegods ikke er akseptabelt i vår organisasjon. Verken Ihlen eller Johnson hadde kunnet jobbet i Israelsmisjonen i 2022 med slike uttalelser. Det finnes det ikke rom for.

Overser Israelsmisjonens pågående oppgjør med fortiden

«Mørke år» er en viktig utgivelse, men det er gode grunner til å reagere på forfatterens påstander om Den Norske Israelsmisjon i dag.

Det er under tittelen Ingen selvransakelse eller selvkritikk at Westlie omtaler dagens organisasjon i svært harde ordelag. Vi har vurderte frem og tilbake om vi skulle kommentere dette, fordi vi ønsker at den offentlige samtalen skal ta tak i det historiske. Dessverre opplever vi at Westlies påstander ikke er treffende. Derfor kan vi ikke la det passere i stillhet.

Westlie hevder at Den Norske Israelsmisjon ikke har bedrevet selvkritikk, at vi knytter vår oppfatning av jødehat direkte til enhver kritikk av staten Israel, at vi har «aktivister» og ansatte som forsøker å frelse jøder fra jødedom og det jødiske, at organisasjonen har utelatt årene 1930 til 1944 i sin historieskrivning og at vi aldri har kommet med en offentlig beklagelse for uttalelsene til sentrale ledere i mellomkrigstiden. Alle disse punktene kan tilbakevises, men i denne omgang holder det å ta tak i det overordnede.

Mellomkrigstiden var virkelig mørke år, også i Den Norske Israelsmisjons historie. For det er ikke vanskelig å finne eksempler på uttalelser som var uttrykk for erstatningsteologi, antijudaisme og antisemittisme

Israelsmisjonen har bedrevet selvransakelse

Den Norske Israelsmisjon offentliggjorde en beklagelse for enkelte av våre ledere og deres uttalelser i Mellomkrigstiden, 3. mai 2022. Her slår Westlie inn en åpen dør, men en offentlig beklagelse er ikke eneste tenkelig indikator på selvransakelse og selvkritikk. Han burde fanget opp andre indikatorer dersom han hadde noen kjennskap til organisasjonen.

DNI har jobbet med dette over tid gjennom ulike prosesser. Prinsipperklæringen fra 2004 er et oppgjør med den erstatningsteologien som la grobunn for antijudaismen. De siste årene har vi jobbet med antisemittisme og antijudaisme generelt, men også konkret med Israelsmisjonens historie gjennom samtaler med Ole Christian Kvarme og Torleiv Austad. Sistnevnte har holdt et internt seminar om emnet for våre ansatte og frivillige våren 2021. I tillegg har vi flere fellesarenaer med Det Mosaiske Trossamfunn (DMT), som eksempelvis Hjelp jødene hjem (HJH) som også deler kontorlandskap med oss. Det burde Westlie fått med seg.

Vi har gjort et godt stykke arbeid allerede, men vi vil gjerne fortsette

Kampen med å bekjempe antisemittisme er et viktig satsningsområde for oss. Westlie forsøker å problematisere dette, men det at dette er viktig for oss er også en indikator på at vi tar et oppgjør med tankegodset fra Mellomkrigstiden.

Til sist, har generalsekretæren uttalt seg svært tydelig i Vårt Land 2021, og vi undrer oss over at ikke Westlie har inkludert dette da han selv er omtalt i artikkelen og kjente til saken. Enten har han valgt å holde det utenfor fordi det ikke passer med narrativet, eller så har han liten kjennskap til dagens organisasjon. Denne døra er vidåpen.

[ Bokanmeldelse: «Bjørn Westlie beskriver fordommene, hatet og konspirasjonsteoriene som banet vei for forbrytelsene mot de norske jødene. Men han presser kildene i forsøket på å gjøre veien bein og ukomplisert» ]

Westlie velger bevisst bort dem som stod opp for jøder

Det er også et annet overordnet moment som er viktig å merke seg. Westlie velger tidlig to avgrensninger som gjør at motstemmene til antisemittismen ikke blir med i hans omtale. Han velger bort dem som stod opp for jøder, og velger et perspektiv som i historiefaget omtales som metodologisk nasjonalisme. Dermed blir fortellingen verken nyansert eller representativ for en internasjonal aktør. Perspektivet overser personer som Olga Olaussen som satte livet i fare da hun huset jøder under andre verdenskrig eller jødiske Isaac Feinstein som selv drept i 1941 i Iaşipogromen sammen med over 13.000 andre jøder. Dette var også sentrale personer i vår organisasjon. Dette utelater Westlie. Hans prosjekt er en forstørrelse av det problematiske. Med det i mente burde fremstillingen invitere til moderasjon i uttalelser og påstander.

[ Ber kristne renske opp i antijødisk grums ]

En invitasjon til forfatteren

I desemberutgaven av bladet Først 2022 vil vi ta for oss organisasjonens problematiske historie fra mellomkrigstiden i et eget temanummer. For vi er enige i at Den Norske Israelsmisjon har et særlig ansvar i å gå i front for å vise hvordan kirken kan ta et oppgjør med sin erstatningsteologi, antijudaisme og antisemittisme. Vi har gjort et godt stykke arbeid allerede, men vi vil gjerne fortsette. Derfor har vi invitert Westlie til å holde et foredrag for oss. Han har takket ja, og vi ser frem til en innholdsrik og spennende samtale.

Vi ønsker samtalen velkommen!

[ Bjørn Westlie: «Israelsmisjonens redsel for egen historie» ]