De aller fleste kjenner godt til Indremisjonen, eller Normisjonen som det heter etter Indremisjonsselskapets sammenslåing med Santalmisjonen i 2001.

Men Indremisjonsselskapets (eller Den norske Lutherstiftelse som det opprinnelig het) far er nok ikke like kjent blant folk flest: Gisle Johnson. Et av hans barnebarn kjenner derimot alle som har levd en stund, «Onkel Lauritz» fra NRKs Lørdagsbarnetime.

Hans bestefar, haldenser av fødsel på grunn av farens ingeniør-oppdrag ved Festningen, Gisle Johnson (1822-1894), hadde en innflytelse som én i samtiden beskrev slik:

«Gjennom disiplene behersket han alle prekestoler og talestoler, og gjennom dem alt som offisielt eller privat het kristendom – hele landet, det ganske folk like fra universitets auditorier og departementenes kontorer til den fattigste husmannsstue, ja, det er bokstavelig sant – like fra ballsalen til den usleste Vaterlandskneipe».

Sikkert noe overdrevet, men allikevel. 10. september er det 200 år siden han ble født.

Det er få andre som kan måle seg med hans innflytelse på kristenlivet i Norge; det måtte være legmannshøvdingen Hans Nielsen Hauge og indremisjonslederne John Marin Wisløff og Ole Hallesby

Ville forme hele samfunnet

Gisle Johnson forsøkte å forme hele samfunnet etter sine ideer, og de var ikke akkurat fremskrittsvennlige. For eksempel så han med stor skepsis på det frembrytende folkestyre. Som forfatter av oppropet Til Christendommens Venner i vort Land i 1883 advarte han og alle de 443 til dels prominente underskriverne mot det vi kaller parlamentarismen – han ble så å si en politisk «festbrems».

Men blant oss teologer er Gisle Johnson velkjent. Få andre har hatt en så stor innflytelse på kristenlivet her til lands – en innflytelse som mange steder merkes godt den dag i dag. Det er få andre som kan måle seg med hans innflytelse på kristenlivet i Norge; det måtte være legmannshøvdingen Hans Nielsen Hauge og indremisjonslederne John Marin Wisløff og Ole Hallesby.

[ Forfatterintervju: Mener Hans Nielsen Hauge ble utsatt for et «konservativt kupp» ]

Gisle Johnson ble universitetslærer i teologi. Han ville temme pietismens erfaringsbaserte kristendom med den dogmatisk rette lære, med fundamentalistisk bibelbruk og de lutherske bekjennelsesskrifters kristendom.

Riktignok sto Bibelen i sentrum også for pietister omkring 1700, men de visste at «Guds ord» i siste instans er en person, Jesus Kristus, som de mente seg å ha erfart i egne liv. Denne erfaringsbaserte kristendom gjorde dem til kritikere av all stivnet ortodoksi, men åpne for en bibelvitenskap som ville la de bibelske forfattere komme til ordet på sine egne premisser.

Men selv om Gisle Johnson greide å tukte den erfaringsbaserte pietisme, hadde han også mye til felles med pietismen, blant annet dens negative syn på «verden» og det den anså som «verdslig». Fenomenet «folkekirke» sto heller ikke høyt i kurs. Gisle Johnson hadde lest sin Kierkegaard og hans beske harselas over både folkekirkens prester og dens kristendom. Rett kristen var bare den som var rett omvendt. Grundtvigianisme og dåpen som uttrykk for de tomme hender og Guds skapelsesnåde, ble for lettvint for Gisle Johnson. I stedet satset han på indremisjon.

Enorm innflytelse på kristenlivet

Dette får være nok teologi – men Gisle Johnson hadde som universitetslærer en enorm virkning på nesten alle teologistudentene i 1850- og 1860-årene. Og disse studentene hans ble etter hvert prester, som brakte Gisle Johnsons kristendomsforståelse ut over hele Norge.

I sine Ferdaminne fra sumaren 1860 skildrer Vinje, en av dem som ikke lot seg fascinere av Gisle Johnson, hvorledes hele bysamfunn, i dette tilfelle det driftige Kristiansund, kunne bli forandret gjennom en av de johnsonske prester:

«Og so var det no så rikt og vel stelt i mange hus og slik ein hugnad i det heile og slike fagre damor, at det er knapt eg kan halda pennen frå å ravla ned ei vise».

Men så skjedde det noe:

«Men her var det mest som i Skien åtte-ni år sidan, då Lammers var i beste bragen sin, at desse opplyste folk var liksom bundne av den fåkunnige mengd som hardstyrte byen med trudomen sin, og det er alltid for få opplyste folk i slike småbyar til å standa imot denne råe makt.

Det var ein ung prest som på vanleg vis førde denne sjuke trudomen hit… »

Gisle Johnsons store innflytelse resulterte blant annet i at ordet «pietisme» i mange kretser fikk en dårlig klang, som noe bakstreversk og mørkemannsaktig

Vekkelsestaler

Gisle Johnsons innflytelse innskrenket seg ikke bare til hans studenter og senere prester. Han ble drivkraften i den vekkelse i hovedstaden, som fikk navn etter ham. En universitetslærer som holdt «bibellesninger» for alle som ville komme – og det var mange! – i 1850- og 60-årenes klassesamfunn var noe nytt og oppsiktsvekkende.

Gisle Johnsons store innflytelse resulterte blant annet i at ordet «pietisme» i mange kretser fikk en dårlig klang, som noe bakstreversk og mørkemannsaktig. Nokså utrolig når vi vet at den opprinnelige pietisme omkring 1700 var en grensesprengende bevegelse i opposisjon til den herskende dogmatiske ortodoksi. Men Gisle Johnson greide altså å forene ortodoksi og pietisme – ved å temme pietismen.

Uansett hvorledes vi bedømmer Gisle Johnsons innsats og innflytelse i dag; mannen selv var intet hengehode, og begavet var han som få andre. Som 17-åring fikk han følgende råd fra sin mentor, den lærde Christian Thistedahl, ved katedralskolen i Christiansand, der Gisle Johnson vokste opp. Året er 1839, og Gisle skal inn til Christiania for å avlegge examen artium (på den tid ved Universitetet):

«Du tar … det syriske Testamente med deg, når du blir fremkalt til hebraisk til Holmboe. Når du er ferdig med den hebraiske eksamen … så blir du bare sittende på stolen og sier til Holmbo, at du også har lest litt syrisk, om professoren ville være av den godhet å prøve deg deri … Du kan gjerne oversette på norsk, hvis du under opplesningen av det syriske ikke skulle føle deg opplagt til å oversette på hebraisk».

Det er det man kan kalle en språkmektig og begavet teolog – som er vel verd å minnes!

[ Eilert Sundt var teologen ­ingen ville vite av ]