Vil Kirkerådet svekke demokratiet?

Kirkerådet vedtok 16. august sin innstilling i saken om kirkelig organisering, en av de viktigste sakene på Kirkemøtet i september. Under behandlingen av ni prinsipper for ny organisering foreslo saksordfører Lill-Tone Grahl Jakobsen en presisering om at all ledelse i arbeidsgivers sted i kirken skal være demokratisk forankret. Å markere at demokrati er kirkens grunnleggende styringsform er i tråd med Kirkemøtets tidligere demokrativerdier og Stortingets forventning gjennom demokratireformen og trossamfunnslovens krav.

Med støtte fra preses Olav Fykse Tveit stemte imidlertid 12 av 17 i Kirkerådet mot forslaget. Bare 5 stemte altså for å forankre utredningen av fremtidige ledermodeller i kirkens demokratiske ordning. Vil Kirkerådet svekke både demokratiet og lokalkirken? Vi i Nettverk for fellesrådsledere er sjokkert og forskrekket.

Dersom Kirkemøtet går inn på denne type premisser, er det vanskelig å se for seg at et eventuelt vedtak om nyorganisering kan anses legalt gyldig. Det er også et klart brudd med luthersk kirketenkning

Brudd med luthersk kirketenking

Dette bidrar ikke til å styrke verken lokalkirken eller demokratiet i kirken. Dersom Kirkemøtet går inn på denne type premisser, er det vanskelig å se for seg at et eventuelt vedtak om nyorganisering kan anses legalt gyldig. Det er også et klart brudd med luthersk kirketenkning.

Vi i nettverket er glade for at Kirkerådet har sett behovet for å styrke folkevalgtes rolle og rammebetingelser og sette dette på agendaen, blant annet gjennom Askeland-utvalget. Desto verre er det når samme Kirkerådet gjør vedtak som i stedet bidrar til å svekke folkevalgtes rolle, i hvert fall lokalt.

Reflekterer ikke soknets interesser

Vi er undrende til at man fremdeles fremmer Modell 2 som arbeidsgivermodell, det vil si nasjonal arbeidsgiver for alle. Dette innebærer å gripe inn i soknenes selvstendighet som rettssubjekter og overføre arbeidsgiveransvar til nasjonale organer. Lovgrunnlaget for en slik modell er omstridt, både av Müller-Nilssen-utvalget og av advokatfirmaet Hjort.

Kirkerådets administrasjon har til tross for dette levert til Kirkerådets møte et nokså uklart og ensidig juridisk notat, som ikke reflekterer soknets interesser og rettigheter. Det framstår nærmest som et prosess-skriv for nasjonal overstyringsmulighet, og blir del av saksframstillingen til Kirkemøtet.

Soknet som grunnleggende enhet

Vi vil oppfordre Kirkemøtet til å forankre et framtidig arbeidsgiveransvar i Modell 1 (lokalt). Det er i realiteten den eneste modellen av de presenterte modellene som samsvarer med kirkeordningens vektlegging av soknet som grunnleggende enhet. Modell 1 er juridisk avklart og vil sikre at ansvar og styring ivaretas der arbeidet utføres, i tråd med den norske arbeidslivsmodellen og fremmer også det gode samarbeidsklima som eksisterer mellom lokale menigheter og lokalsamfunnet ved kommunen.

Kirkerådet anbefaler en modell 3, en videreføring av dagens ordning som man jo skulle bort fra. Kirkemøtets intensjon om en samling av alle lokalt ansatte under én arbeidsgiver oppfylles dermed ikke. Det beklager vi. Om dette skulle bli utgangen på det hele, vil vi naturligvis arbeide for at ordningen blir best mulig og demokratisk forankret. Det fordrer at soknets organer får ta aktivt del i det videre arbeid i utformingen av kirkeordningen.

[ Kirkerådsdirektør Kristin Gunleiksrud Raaum: «Sammenheng, samhandling og samarbeid er sentralt i organisasjonsutviklingen i Den norske kirke» ]