«Vår evne til å oppnå en enhet i mangfoldet vil bli en prøve for vår sivilisasjon», skrev Mahatma Gandhi, faren til nasjonen som fyller 75 år denne måneden. Men jubilanten står dessverre til stryk.
«I mange kristne og muslimske samfunn, både på landsbygda og i urbane deler av India, er dagliglivet blitt en uutholdelig kamp for å sikre levebrødet og praktisere sin tro, samtidig som de må holde seg unna søkelyset til den høyreorienterte hindutva-bevegelsen». Slik begynner rapporten Destructive Lies, en rapport om trosfriheten i India som Open Doors International i samarbeid med forskere fra London School of Economics and Political Studies (LSE) publiserte i 2021.
Forskerne, som gjorde feltstudier i kristne og muslimske miljøer i India, var sjokkerte over hva de så og opplevde, og valgte å ikke stå fram med navn av frykt for represalier, som ikke er så vanlig i akademiske miljøer.
Nå er det hindunasjonalistene som har vind i seilene
— Ole Petter Erlandsen
Applauderer oppfordring til massedrap
Den hindunasjonalistiske ideologien «hindutva» preger den politiske hverdagen i India mer og mer. I korthet går den ut på å mene at ekte indere også må være hinduer. Den fremste eksponenten for ideologien, regjeringspartiet Bharatiya Janata Party (BJP), har siden 1990-tallet beveget seg fra ytterkanten av indisk politikk og til maktens sentrum. Siden 2014 har de hatt regjeringsmakten, en makt de har visst å bruke – blant annet ved forsøk på å rehabilitere Nathuram Vinayak Godse, hindunasjonalisten som i 1948 skjøt og drepte Mahatma Gandhi (The Irish Times).
«Kutt hodet av alle som vil konvertere» var det enkle budskapet fra den aldrende hindutva-ideologen Swami Parmatmanand på et folkemøte i Chhattisgarh sist oktober. Bakgrunnen for møtet var bekymring for de mange hinduene i delstaten som ønsker å bli kristne. Temperaturen var høy og utfallene hatske.
Men problemet er ikke en hindutva-ideolog som kommer med ekstreme utsagn. Det er man faktisk vant med. Problemet er at podiet også rommet framtredende delstatspolitikere fra BJP som blir filmet mens de smiler og applauder Parmatmanands oppfordring til massedrap.
Trakassering av religiøse minoriteter
Det er lett å tenke på India som et hinduistisk land og glemme at kristne og muslimer utgjør nesten 20 prosent av befolkningen – 70 millioner kristne og rundt 200 millioner muslimer. Den kristne troen har vært til stede i landet siden før 300-tallet, og islam kom trolig rundt år 660. Da det moderne India ble grunnlagt, var noe av tanken – og Gandhis drøm – nettopp å skape en indisk enhetsfølelse på tvers av religioner og etniske grupper. Det klarte man bare delvis, og resultatet av splittelsen ble Pakistan. Nå er det hindunasjonalistene, som alt den gangen ønsket en ren hinduistisk stat, som har vind i seilene.
Forskerne fra LSE påpeker hvordan ulike deler av indisk samfunnsliv samvirker i å trakassere og angripe religiøse minoriteter. I sosiale medier får trakassering av kristne og muslimer fritt løp. Verken Facebook eller andre medieplattformer har ressurser, vilje eller gode nok algoritmer til å identifisere og sensurere hatprat.
Bensin på bålet
Oppfordring til voldelige oppløp kunngjøres uhindret, ofte basert på oppdiktede historier om tvangskonverteringer av hinduer. Politiet forholder seg passive, eller er aktive medløpere i angrepene, forteller forskerne, og det er nytteløst å anmelde i etterkant. I enkelte tilfeller er det faktisk ofrene selv som blir anholdt og dømt. Angriperne beslaglegger telefoner, slik at ofrene ikke kan dokumentere overgrepene selv. Media unnlater å dekke angrepene, eller de framstiller fakta slik angriperne ønsker det. Følelsen av rettsløshet er overveldende.
Verdenssamfunnet ser ut til å ha vanskelig for å forholde seg til at verdens største demokrati er i ferd med å forvitre
— Ole Petter Erlandsen
Og politikerne? De sitter stille i båten og foretar seg lite, bortsett fra å vedta nye antikonverteringslover på delstatsnivå, som mange steder fungerer som bensin på bålet. Manglende handling og manglende fordømmelse av overgrep gjør at angriperne forstår at de har støtte for det de gjør langt inn i regjeringen. Ja, selv politikerne fra Kongresspartiet, en gang selve garantisten for et sekulært India, er forbausende tause. De vet hvilken vei de skal snu kappa, og flagger ikke mangfold på samme måte som de gjorde før.
Verdenssamfunnet ser ut til å ha vanskelig for å forholde seg til at verdens største demokrati er i ferd med å forvitre. Vi har nok problemer med land som Kina og Russland, og vil liksom ikke ha enda en fiende. Mange har dessuten en idyllisert forestilling om at hinduismen, med sine 30 millioner guder og utallige trosretninger, er mer tolerant enn andre trossystemer. Og det er langt lettere å kritisere populister som Bolsonaro, Trump og Duterte enn indernes Modi.
Selv politikerne fra Kongresspartiet, en gang selve garantisten for et sekulært India, er forbausende tause
— Ole Petter Erlandsen
Må stilles til ansvar
India må stilles til ansvar. Hvert fjerde år må verdens nasjoner overfor FN svare for menneskerettighetssituasjonen i sitt eget land – det såkalte Universal Periodic Review. I november 2022 er det igjen Indias tur, og det er ventet at India selv vil skjønnmale forholdene i landet. Desto viktigere er det at andre land – som Norge – kjenner sin besøkelsestid og velger å ta opp de alvorlige menneskerettighetsbruddene som skjer mot landets trosminoriteter.
India har oppnådd mye på 75 år som selvstendig nasjon, ikke minst når det gjelder å bekjempe ekstreme fattigdom, og det er all grunn til å ønske landet til lykke med feiringen. Vi må likevel ikke glemme at India befinner seg på en farlig og selvvalgt kurs, og at Indias regjering må stilles til ansvar.
[ Vårt Lands litteraturkritiker har lest «Sataniske vers» – det var alt annet enn forventet ]