Natt til 25. juni markerer et skille

Etter at skuddene falt natt til 25. juni utenfor London pub i Oslo sentrum, drepte to, såret 21, må hele det norske samfunnet ta inn over oss hvilken virkelighet dette handler om. Dette inkluderer Den norske kirke og andre kristne fellesskap, så vel om andre religiøse grupper.

Tryggheten revnet for det skeive miljøet. I den grad den har vært der i det hele tatt. Mange har aldri følt seg trygge. Mennesker som sier de har vært redde for å gjøre ting den ikke-skeive delen av befolkningen alltid har kunnet ta for gitt. Som å leie kjæresten på gaten eller åpent vise hvem de er. Etter skuddene falt, fortelles det om flere skeive som igjen er begynt å se seg over skulderen eller som alltid ser seg om etter en fluktvei. Det er mange som lever med angst. Den skjøre tryggheten noen så smått begynte å tro på, ble skutt i stykker.

Mange har deltatt i den viktige debatten etter angrepet. Teologistudent og medlem av Kirkerådet Alex Ramstad Døsvik forteller om det å alltid være redd og samtidig være seg selv og gå med rak rygg. Hen skriver i VL 6. juli: «Når jeg går hjemmefra i sommerkjole for å henge i parken, eller pynter meg for å gå i min venns ordinasjon er jeg redd. Jeg er alltid redd. Likevel går jeg med hodet hevet, og jeg nekter å gjemme meg. Nå i etterkant er vi mange som har et behov for å si noe, og vi har et behov for å bli hørt av den ciskjønna og heterofile befolkninga».