Verdidebatt

Uklok maktbruk fra styret i NLM

MINSJONSSAMBANDET: Vår tillit til flertallet i hovedstyret, med formann Raymond Bjuland i spissen, blir mer og mer tynnslitt.

Under overskriften «Misjonssambandet og veien videre» har Raymond Bjuland den 14. mai et innlegg som vi har kommentert. Både overskriften, innholdet og det faktum at Bjuland er NLM-hovedstyrets talsmann, ledet oss til å tro at dette var et omforent innlegg på vegne av hovedstyret, eller i det minste flertallet som står bak beslutningen om og avtalen med Åsland.

At det i ettertid er kommet frem at Bjuland kun har rådført seg med en person utenfor NLM, og ingen av hovedstyrets (HS) medlemmer (Robert Mulelid VL 28.05), setter dette innlegget i et annet lys. Vi mener det er problematisk at Bjuland i en slik alvorlig situasjon går utenom HS, uten at han klargjør dette, presentert som et «budskap til misjonsfolket» (VL 28.5).

Fører til misforståelser

Vi har i vårt forrige innlegg (18.mai) hevdet at uttalelsen «hovedstyret står bak» kan tolkes til at det ikke var dissens i styret, og at dette kan oppfattes som et forsøk på å dekke over at det var dissens. Svaret fra Bjuland er: «Det har jeg på ingen måte gjort». Inntrykket av at mange har forstått uttalelsen «hovedstyret står bak» som at det var enstemmig, styrkes av at mindretallet i HS fant det nødvendig å avklare dette med å gå ut å flagge at de hadde tatt dissens. Bjuland synes ikke å ha noen forståelse for at uttalelsen kan ha ført til misforståelser.

Dette får oss til å karakterisere beslutningen og tidspunktet for den som uklok maktbruk

—  NLM-medlemmer

Bjuland bruker mye av svaret på å understreke at det er inngått en juridisk bindende avtale med Åsland, og «styrets vedtak er i samsvar med flertallets votum» som han sier, og at begge deler er i tråd med jussen på området. Til dette er å bemerke at det skulle bare mangle at HS’ vedtak og inngåtte avtaler er juridisk korrekte og bindende. Imidlertid er det vårt anliggende at om beslutninger er juridisk korrekte, er det ikke sikkert at de er tilsvarende kloke. Dette handler ikke primært om jus, men om hva som er klokt og til beste for NLM.

Uklok maktbruk

Når det gjelder avtalen med Åsland er vi ikke overbevist om at det er en balansert avtale fremforhandlet av likeverdige parter. Åsland har gitt uttrykk for at han ikke ønsket avtalen nå, og mindretallet har karakterisert avtalen som «ikke god». Begge deler styrker vårt inntrykk.

Styret er selvfølgelig i sin fulle rett til å ta flertallsbeslutninger uten hensyn til mindretallets synspunkter. I denne saken tenker vi at det hadde vært klokt om formannen hadde søkt å oppnå et størst mulig flertall for beslutningen. Dette kunne vært oppnådd med å utsette beslutningen til etter generalforsamlingen, i henhold til uttalelser fra mindretallet. Samtidig ville dette vært i tråd med Åslands ønske, og kunne gitt Åsland en verdig sorti. Dette får oss til å karakterisere beslutningen og tidspunktet for den som uklok maktbruk.

NLMs omdømme

Så til et forhold mange styrer får på styrebordet etter hvert, og som det er klokt å ha et bevisst forhold til– nemlig «omdømmerisiko», det vil si i hvilken grad styrebeslutninger vil kunne skade organisasjonens omdømme. Det hjelper lite å ha jussen i orden, når beslutningen går ut over organisasjonens omdømme og anseelse, både internt og eksternt.

NLMs omdømme, så vel som NLMs administrasjon, undergraves når Bjuland ukvalifisert generaliserende hevder at: «Ett av problemene er at mange av våre ansatte og tillitsvalgte har erfart en kultur der måten man blir møtt på og behandlet i organisasjonen har vært ugrei. Så ugrei at det har ført til reaksjoner. Dette har vært en viktig kjerne i problemstillingen».

Det hjelper lite å ha jussen i orden, når beslutningen går ut over organisasjonens omdømme

—  NLM-medlemmer

Vi vil hevde at beslutningen om å kreve Åslands avgang på den måten og på det tidspunktet det ble gjort, og med minste mulige flertall bak vedtaket, er en uklok beslutning som man måtte skjønne hadde stor omdømmerisiko. Vi tviler på at flertallet i det hele tatt har vurdert denne siden av beslutningen. At Øystein Frøysa nå har sagt opp sin stilling som økonomileder i NLM kom neppe overraskende på hovedstyrets formann, og er en direkte følge av behandlingen av Åsland, så vel som hovedstyreformannens uttalelser om en generell ukultur i organisasjonen. Dette tydeliggjør også at ansatte i administrative stillinger i NLM ikke har blitt ivaretatt slik de burde i denne saken.

Bjuland beskriver som medisin for Misjonssambandet på veien videre: Vilje til å lytte, erkjenne problemet, ikke fornekte og tilbakevise. Dette høres klokt ut. Etter vår mening er disse egenskapene lite fremtredende i svaret han gir på vårt innlegg.

Tynnslitt tillit

Som en avslutning har vi behov for å løfte fram at de aller fleste av ansatte og frivillige i den organisasjonen vi er så glade i, møter til arbeid og innsats hver dag, verdsetter sine kollegaer, gleder seg over arbeidet og sørger for organisasjonens ve og vel både hjemme og ute. Kanskje vi i den senere tid har gitt disse for liten oppmerksomhet?

Det vi iakttar og erfarer og som vi har prøvd å beskrive i våre innlegg, bidrar dessverre til at vår tillit til flertallet bak beslutningen i HS, med formann i spissen, blir mer og mer tynnslitt.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt