Verdidebatt

Hva vil DNK med teologisk fagkompetanse?

TEOLOGISTUDIER: Jeg utfordrer biskopene og Kirkerådet til å forklare hvordan de vil prioritere cand.theol.-graden som grunnlag for prestetjenesten.

Årets søkertall fra Samordna opptak er klare, og de viser at det er omtrent like mange i år som i fjor som har satt profesjonsstudiet i teologi på førsteplass. Man kan jo glede seg over at det ikke er nedgang, selv som tallene viser at søkningene på ingen måte imøtekommer rekrutteringsbehovene i kirken. Samtidig tas det ulike andre grep for å bøte på prestemangelen.

I den forbindelse ville det være viktig og riktig om det fra kirkens ledelse ble gitt et tydelig signal om man fortsatt ønsker teologisk fagkompetanse som grunnlag for prestetjenesten. Dagens signaler er i beste fall uklare og i verste fall nedslående.

Aud Valborg Tønnessen

Veier til prestetjenesten

Det er i dag ulike veier til prestetjenesten. Det er den seksårige graden cand.theol. (profesjonsstudiet) som fortsatt står som hovedordning i kvalifikasjonskravene. Videre kan man bli prest, dersom man har fylt 35 år, har fullført en mastergrad eller tilsvarende og har 120 studiepoeng i tradisjonelle teologiske fagdisipliner, samt 60 studiepoeng praktisk-teologisk utdanning.

Skal rekrutteringskrisen løses ved å «gjøre det enklere»?

Da Kirkemøtet behandlet spørsmålet på sitt møte høsten 2021 valgte man også å videreføre muligheten for at man kan bli prest uten utdanning i det hele tatt, men «på bakgrunn av særskilte kvalifikasjoner», og flere biskoper talte til fordel for det. Videre er det for øyeblikket en sak til behandling i Kirkerådet om å kunne tilsettes fast som prest, mens man er i et utdanningsløp («prest under utdanning»).

Uklar kirkeledelse

Det er ingen tvil om at prestemangelen er en skikkelig stor utfordring i Den norske kirke. Det kan også synes som om svaret som i stor grad gis på dette handler om å satse på andre utdanningsløp enn profesjonsstudiet i teologi. Selv det som gjennom årene har vært den største teologiske utdanningsinstitusjonen i Norge, MF Vitenskapelige Høyskole, mener nå at det ser «veldig bra ut for rekrutteringskrisen» fordi folk søker seg til en erfaringsbasert master i teologi, selv om søkertallene til profesjonsstudiet går ned (VL, 2. mai 2022). Praktikumsleder Knut Tveitereid uttaler også at det er «smart av kirken å gjøre det enklere å velge presteyrket som andre karrierevei».

Det er ikke vanskelig å være enig i at prestetjenesten kan passe godt som en andre karrierevei, men er det slik rekrutteringskrisen skal løses? Skal den løses ved å «gjøre det enklere»? Hvorfor skal da noen ta det som må antas å være den «vanskeligere» veien til presteyrket, den seksårige cand.theol.-graden? Det er en utfordring som kirkens ledelse må kunne gi et godt svar på.

Vanligvis er kirkeledelsens svar på spørsmål om kvalifikasjonskrav for prester at selvsagt er cand.theol.-graden viktigst, men det fremstår ikke som så selvsagt lenger. Og en grunn til det, er at det er uklart hvordan ledelsen vekter den teologiske fagkompetansen. Er den etter hvert noe for spesielt interesserte, eller er den grunnleggende for kirkens virke og for prestetjenesten? Er den teologiske kompetansen noe man først og fremst vil hente fra utdanningsstedenes forskningskompetanse, fordi den på sikt ikke kan tas for gitt i prestekollegiet?

Utfordring til Den norske kirke

En cand.theol.-grad er et teologisk breddestudium. Det gir kandidater en teoretisk og praktisk kompetanse innen bibelvitenskap, kirkehistorie, samtidsteologi og praktisk teologi. Det er en forskningsbasert utdanning som bidrar til høy faglig kompetanse av betydning for kirke, så vel som samfunn.

Som dekan på TF og med ansvar for utdanning til prestetjenesten vil jeg gjerne utfordre biskopene og Kirkerådet til å si noe om hvordan de fremover vil prioritere cand.theol.-graden som grunnlag for prestetjenesten og det kirkelige virke.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt