Toje på tur

15. januar skriver Asle Toje i Vårt Land om en reise i Venezuela som han nylig har vært på. Med overskriften «På skyggesiden av frigjøringsteologien» synes han å tolke den humanitære krisen i landet som en bakside eller nærmest en konsekvens av latinamerikansk frigjøringsteologi. Dette hadde vært en spenstig tese og de mulige forbindelsene ville vært interessante å utforske – hvis de var relevante for å forstå dagens Venezuela.

Misforstått bilde av frigjøringsteologi

I et forsøk på å gjøre frigjøringsteologien til en viktig forklaringsfaktor for den sosiale virkeligheten som Toje har vært vitne til i Venezuela, skriver han: «Skyggesiden av den Marx-inspirerte frigjøringsteologien som en tid var populær i Latin-Amerika, er at den synes å postulere at moral er et produkt av inntekt, at det er forståelig at fattige er umoralske.»

For det første, var Det annet Vatikankonsil og den kirkelige reformiveren i Latin-Amerika, uttrykt på bispemøtet i Medellín i 1968, mye viktigere enn marxistisk filosofi – selv om diktaturenes propaganda hevdet det motsatte. For det andre, kan man lure på om Toje i det hele tatt har tatt seg bryet med å studere frigjøringsteologiens idéinnhold eller kirkelige uttrykk på grasrotnivå i Latin-Amerika, når han gir et så reduksjonistisk, og til dels misforstått, bilde av frigjøringsteologiens begreper om umoral og synd.

Man kan lure på om Toje i det hele tatt har tatt seg bryet med å studere frigjøringsteologiens idéinnhold

—  Ole Jakob Løland

For det tredje, forsøker Toje å etterlate et inntrykk av at hans endimensjonale syn på frigjøringsteologien har støtte hos en prest han snakket med på sin reise i Venezuela. Denne presten «mente at erfaringer med revolusjonær sosialisme har fått kirken i Venezuela til å mistro politikken og finne tilbake til Bibelen» – som om mennesker i Latin-Amerika står overfor så enkle valg som å velge mellom å tro på politikken eller å lese i Bibelen. Eller som om det er så enkelt at de autoritære chavistenes petrostat i Venezuela kan reduseres til sosialisme.

Marginal kirkelig bevegelse

Jeg skal ikke tale på vegne av presten som Toje bruker som sitt sannhetsvitne. Men frigjøringsteologien er en stadig mer marginal kirkelig bevegelse hvor mange latinamerikanske kristne har gjenoppdaget politikkens mening som nestekjærlighetens instrument, i lys av Bibelens budskap om evangeliet som gode nyheter for de fattige.

Å redusere en kristen bevegelse som har gitt opphav til en rekke ulike lokale tiltak for bedring av fattiges levekår i slummen, dannelsen av ulike NGOer eller inspirert politiske ledere med ulike ideologiske ståsteder til «revolusjonær sosialisme», forblir villedende. Dernest overdriver Toje frigjøringsteologiens betydning i en region hvor pinsebevegelser og den katolsk-karismatiske fornyelsen har vært langt viktigere for latinamerikaneres kristne trosliv de siste tiårene.

Forutinntatt om latinamerikansk katolisisme

Man kan også lure på hvor Toje finner belegg for sine påstander om den katolske kirken i Latin-Amerika. Han skriver at «Den katolske kirken har hatt et forferdelig tiår» fordi «kirkeframmøtet har falt i Latin-Amerika». Har kirkefremmøtet falt når forskning viser at der hvor katolikkene har mistet flest medlemmer til karismatiske pinsekirker, så har katolsk messegang vært høyest? At kirkemedlemmene blir færre betyr altså ikke at kirkefremmøtet faller.

I få land har overgrepene skadet kirken mer enn i Chile, men Toje har da vært på besøk i Venezuela?

—  Ole Jakob Løland

Hvordan vet Toje at kirkefremmøtet i Latin-Amerika har falt, når undersøkelser fra så sent som 2014 viste at i flere latinamerikanske land gikk opp mot halvparten av befolkningen på gudstjeneste hver uke? Men det varierer mye fra land til land, og det gjør Tojes generaliseringer bare mer tvilsomme. Det hjelper ikke at han legger til at «pedofiliskandalene fortsetter bare å komme» når vi vet at det også her varierer betydelig fra land til land hvor stor overgrepskrisen for Den katolske kirke har vært.

I få land har overgrepene skadet kirken mer enn i Chile, men Toje har da vært på besøk i Venezuela? Rapportene om overgrep i Den katolske kirke har vært mest omfattende i USA og Europa, men vi kan ikke med forutinntatte europeiske øyne bare forhåndsdømme latinamerikansk katolisisme uten at vi får nye data om tilsvarende forhold.

På bærtur

Det blir ikke mer troverdig av at Toje hevder Den norske kirke «ikke [er] opptatt av den humanitære krisen i Venezuela.» Hva slags belegg har Toje for å hevde at medlemmer av Den norske kirke eller ledere i denne institusjonen ikke er bekymret for venezuelanernes lidelser? Og kjenner ikke Toje til engasjementet for Venezuela i økumeniske nettverk som Den norske kirke er en del av?

Toje har vært på tur. Men en del av påstandene han kommer med er fortsatt helt på tur – på bærtur.

[ Asle Toje har meldt seg ut av Den norske kyrkja. Meiner den har blitt ei «woke-kyrkje» ]