Den kasakhstanske merkevaren og Bondevik

I fjor ble jeg kontaktet av en tidligere sjefredaktør for Dagbladet. Han hadde fått i oppdrag å arrangere et seminar i anledning Kasakhstans 30-årsjubileum. Oppdragsgiver var den kasakhstanske ambassaden i Oslo. At den tidligere sjefredaktøren også handlet på vegne av PR-byrået Geelmuyden og Kiese kan jeg ikke huske at han sa noe om, men jeg takket uansett høflig nei. Jeg deltar gjerne i debatter, men ikke når oppdragsgiver er et diktatur.

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik har tydeligvis ikke slike kvaler. Målløs ble jeg sittende og lytte til innlegget hans under det digitale seminaret, som ble lagt ut på Kasakhstans ambassades Facebook-side. Det famøse debattinnlegget som sto på trykk i denne avisen 13. juli i fjor, er i stor grad basert på dette innlegget.

[ Les Bondeviks omdiskuterte debattinnlegg: «Kasakhstan – en brobygger mellom øst og vest?» ]

Alt Bondevik ikke nevner

Det mest interessante ved Bondeviks debattinnlegg, er alt han behendig lar være å nevne. Om Nursultan Nazarbajev, som var Kasakhstans president fra 1991 til 2019, og som Bondevik møtte i Davos da han selv var statsminister, skriver han for eksempel: «Jeg registrerte en politisk leder med mer enn vanlige ambisjoner på vegne av sitt land.»

I valget i 2015 ble Nazarbajev gjenvalgt for femte gang, med 97,75 prosent av stemmene. Det er faktisk marginalt mer enn stemmetallet som kollegaen Gurbanguly Berdimuhammedov i Turkmenistan ble gjenvalgt med i 2017. Bare ledere som Kim Jong-un kan skilte med høyere oppslutning.

Selv om valgdeltagelsen skal ha vært på imponerende 95 prosent, slet jeg under reisene mine i Kasakhstan med å finne noen som i det hele tatt gadd å stemme. Hvorfor skulle de ta seg bryet? Stemmeseddelen deres betydde ikke noe allikevel. Valgene var bare et spill for galleriet. Man kan i alle fall trygt si om Nazarbajev at han hadde «mer enn vanlige ambisjoner» på egne vegne.

Videre skriver Bondevik: «Kasakhstan har oppnådd en stabil og relativt høy økonomisk vekst, selv om det gjenstår utfordringer for å få en mer rettferdig fordeling.»

«Utfordringer» er et interessant valg av substantiv i denne sammenhengen. I løpet av årene som president sørget Nazarbajev for å berike seg selv og sine døtre. Familien er nå god for flere milliarder dollar og har investert deler av denne enorme formuen i luksuseiendommer i Europa.

Som Bondevik er inne på, er Kasakhstan unektelig et rikt land. Landet er rikt på olje, gass og mineraler. I mange av de store byene kan prisnivået sammenlignes med Norges. Den gjennomsnittlige kasakhstaner er derimot ikke rik. Minstelønnen er 850 kroner i måneden. Det er ikke uten grunn at protestene som begynte 2. januar i år, ble utløst av galopperende gasspriser.

[ Tidlegare Dagbladet-redaktør bistod med PR-oppdrag for Kasakhstan ]

Skyter for å drepe

«Men forståelse på tvers av ulike religioner forutsetter også respekt for religionsfriheten og andre sentrale menneskerettigheter,» fortsetter Bondevik, og legger til: «Her har landet fortsatt en vei å gå.»

Man kan trygt si at menneskerettigheter har «en vei å gå» i Kasakhstan. Folk risikerer fengselsstraff for å skrive ting myndighetene ikke liker på Facebook, og menneskerettighetsaktivister lever farlig – om mulig enda farligere nå som president Tokajev har gitt dem delvis skylden for opptøyene. Pressefrihet finnes ikke. Norge er rangert som nr. 1 på Reportere uten grensers pressefrihetsskala. Kasakhstan er på 155. plass, slått av land som Russland, Myanmar og Sør-Sudan.

Det nye året ble i Kasakhstan innledet med massakre. Presidenten ga sikkerhetsstyrkene ordre om å skyte mot demonstrantene uten varsel. De skulle skyte for å drepe. Offisielt ble164 mennesker drept. Regimet har åpenbart «fortsatt en vei å gå».

Hvordan kan Bondevik mene at et land hvor presidenten blir gjenvalgt med 97,75 prosent av stemmene, er et forbilde for de andre landene i Sentral-Asia?

—  Erika Fatland

Kasakhstan som merkevare

Aldri får jeg mer rasende tilbakemeldinger enn når jeg ytrer meg om Kasakhstan. Landet har over tid bedrevet bevisst, og relativt vellykket, imagebygging i Vesten, og har fått mange lojale lakeier, også i Norge.

Da min første kronikk om Kasakhstan hadde stått på trykk i Aftenposten, ble jeg invitert til et møte med den kasakhstanske ambassadøren. Med alvorlig, nesten sorgtung mine, forklarte han at jeg hadde «misforstått veldig mye». Han mente at jeg burde lese mer oppbyggelig litteratur før jeg ytret meg igjen og henviste meg til en rekke regimevennlige forfattere. Jeg måtte for all del ta kontakt med ambassaden neste gang jeg skulle til Kasakhstan. De ville med glede sørge for at jeg fikk et mer riktig bilde av landet.

Det er etter hvert mange som har kjøpt Kasakhstans nøye oppbygde image som Sentral-Asias stabile øy

—  Erika Fatland

Det er etter hvert mange som har kjøpt Kasakhstans nøye oppbygde image som Sentral-Asias stabile øy. Derfor er dette den kanskje mest alvorlige påstanden i Bondeviks kronikk: «Landet er opptatt av stabilitet for å ta vare på sikkerhet og fred i regionen og i en videre sammenheng. Med tanke på situasjonen i andre ‘stan-land’ i Sentral-Asia, er dette viktig. Det dreier seg om utfordringer som terrorisme, menneskehandel og energi.»

Hva er det Bondevik insinuerer her? Hele Sentral-Asia er en relativt stabil øy. De fleste landene sliter med de samme problemene som Kasakhstan: autoritære ledere og korrupsjon. Visst er det en del latente konflikter i Sentral-Asia, men som de siste ukene har vist oss, gjelder dette også for Kasakhstan.

Hvordan kan Bondevik mene at et land hvor presidenten blir gjenvalgt med 97,75 prosent av stemmene, er et forbilde for de andre landene i Sentral-Asia?

[ Kjell Magne Bondevik: «Jeg fordømmer også overgrepene i Kasakhstan» ]

Sponset diktaturreklame

Den kasakhstanske ambassaden var så fornøyd med Bondeviks debattinnlegg at de trykket det på nytt i det 24 sider lange annonsebilaget for Kasakhstan som utkom som vedlegg til Dagbladet i fjor vinter, produsert av Geelmuyden og Kiese. Dagbladet har ellers lang tradisjon for å trykke meddelelser fra diktaturambassader. På 1970-tallet kunne avisens lesere hygge seg med helsides annonser med Kim Il-Sungs siste taler i norsk oversettelse. Uforkortet.

Bondevik fikk ifølge eget utsagn betalt et «relativt beskjedent» honorar for debattinnlegget og sin deltagelse i webinaret. Han vil ikke si hvor mye det dreier seg om, men det dreier seg uansett neppe om vanlige avissatser. Honoraret Bondevik fikk for foredrag og møteledelse for saudiarabiske Muslim World League, beløp seg for eksempel til relativt beskjedne 1,4 millioner kroner, kunne Dagbladet avsløre i fjor høst. Jeg vil tro at Kasakhstans ambassade var villig til å strekke seg langt for å få en tidligere statsminister med på laget.

Influensere er underlagt strenge regler når det gjelder markedsføring og må merke alle sponsede innlegg som reklame. Det er visst på tide at norske aviser innfører samme standard. Om ikke annet så for å beskytte tidligere statsministere mot seg selv.

[ Bondevik fikk betalt for rosende kronikk om Kasakhstan ]