Verdidebatt

Har tankepolitiet nådd Klepp?

KULTUR: Forslaget om å trekke kulturstøtte i Klepp kommune vekker uhyggelige assosiasjoner til George Orwells dystopiske roman «1984».

I 1949 kom romanen 1984 av forfatteren Eric Arthur Blair, bedre kjent som George Orwell. I romanen beskriver han et dystopisk framtidsscenario, et sosialt dysfunksjonelt samfunn der mennesker lever i frykt for tankepolitiet og hele tiden må passe seg for hva det er mulig å ytre seg om, uten å bli stemplet som en samfunnsfiende. Knebling og sensur av annerledes tenkende er det karakteristiske kjennetegnet ved dette samfunnet. En utbredt sensur av fortiden er et annet særtrekk.

Vi kan lett se kritikken av totalitære samfunn i Orwells roman. Men fortellingen bør gi gjenklang overalt der «tankepolitiet» i form av kultursensur er på ferde. Forslaget til trekk i kulturstøtte i Klepp kommune vekker assosiasjoner til nevnte roman.

Dag Øivind Østereng

Statens kristne verdigrunnlag

Jeg vet ikke hva slags kulturforståelse politikerne i Klepp har. Men jeg har tiltro til at et flertall i kommunen ønsker å stå forankret i en norsk kulturkontekst, og fremme de verdier som samfunnet vårt er tuftet på i grunnlov, likestillings- og diskrimineringsloven og opplæringsloven – bare for å nevne noen viktige juridiske kilder som er relevante i denne sammenhengen. Det er faktisk politikerne i kommunen forpliktet til å gjøre.

Grunnlovens § 2 sier: «Verdigrunnlaget skal framleis vere den kristne og humanistiske arven vår. Denne grunnlova skal tryggje demokratiet, rettsstaten og menneskerettane.» Dette er med andre ord statens verdigrunnlag, en kristen og humanistisk arv.

Hvilke tanker gjør kulturpolitikere i Klepp kommune seg om det å kvele kulturstøtte til lokale kulturbærere?

—  Dag Øivind Østereng

Den humanistiske arven legger blant annet vekt på menneskerettighetene, den er åpen for det menneskelige mangfoldet, og ivaretar grunnleggende friheter som religionsfriheten, forsamlingsfriheten, ytringsfriheten, organisasjonsfriheten m.m.

Kristenarven understreker kristendommens særstilling i nasjonen og den regulerer blant annet kalenderen vår, der de kristne høytidene er nasjonale helligdager. Den er framtredende i nasjonalsangen og i fedrelandssalmen, og kommer slik sett til uttrykk hver eneste. 17. mai. Vi finner selvsagt dype spor av den kristne kulturarven i den nasjonale litteraturskatten, og vi finner den i de lokale organisasjonene som driver kristen kulturformidling, slik som Den norske kirke, bedehus og frikirker. De er kristne kulturbærere lokalt.

Ingen hjemmel for «cancel culture»

Likestillings- og diskrimineringsloven gir ikke kommunepolitikere hjemmel for slik «cancel culture»-politikk som det nå legges opp til i Klepp. Tvert om. § 9 i likestillingsloven hjemler saklig forskjellsbehandling der det er nødvendig for virksomhetens formål. I forbindelse med trossamfunn kan det innebære etiske retningslinjer for hvem som kan ha lederverv, og retten til å stille slike etiske krav.

Likestillings- og diskrimineringsloven går opp en god og presis grenseoppgang som ivaretar individers rettigheter i samfunnet, samtidig som den ivaretar religionsfriheten, herunder å utøve sin religion offentlig i samsvar med egen overbevisning. Det bør sitte langt inne for kulturpolitikere å bedrive diskriminerende kulturpolitikk overfor kristne.

Opplæringsloven

Opplæringsloven regulerer skolens virksomhet. Skolen er kanskje den viktigste samfunnsinstitusjonen vi har, der morgendagens voksne dannes og forberedes til samfunnsdeltakelse som myndige mennesker. Sentrale verdier i opplæringsloven er at også den skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon og «gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding» (§1 formålsparagrafen).

Det bør sitte langt inne for kulturpolitikere å bedrive diskriminerende kulturpolitikk overfor kristne.

—  Dag Øivind Østereng

Kommunepolitikerne bør gjennom sin kulturpolitikk bidra til å fremme kulturelt mangfold og respekt for den enkeltes overbevisning. Det gjøres ikke gjennom diskriminerende forskjellsbehandling av lokale kulturbærende organisasjoner. I stedet kan kommunen modellere et lokalsamfunn som er i tråd med de verdiene skolen er satt til å fremme ved nettopp å fremme reelt mangfold og respekt for enkeltindividers trosoverbevisning og trospraksis. Det vil være i tråd med humanistiske verdier.

Senterpartipolitikeren i Stavanger, Bjarne Kvadsheim, har uttrykt i media at han ikke håper å få et slikt forslag på bordet som de har i Klepp. Han sier til avisen Dagen: «Vi skal legge til rette for demokratiske verdier og oppfordre dem til å respektere hverandre, men vi skal være forsiktige med å ta på oss dette overformynderiet. Det kan slå alle veier.»

Dette synes jeg er kloke ord som også politikerne i Klepp bør lytte til.


VL anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt