Verdidebatt

KrFs grunnfjell blir mindre. Det bør bekymre partiet

SPERREGRENSE: Nå bør partiet gjøre det de kan for å beholde velgerkjernen, samtidig som man moderniserer seg for å nå ut til nye, sekulære, velgere.

Eilev Hegstad, KrF, debatt

Partileder i KrF, Kjell Ingolf Ropstad, har sagt at forskjellen på å komme over eller under sperregrensen er som natt og dag. At KrF nå vaker rundt sperregrensen, aktualiserer spørsmålet om grunnfjellet er i ferd med å forvitre.

Ofte har det vært pekt på KrFs grunnfjell som en årsak til at KrF ikke har opplevd så variabel oppslutning som det Venstre har gjort. Kan ikke KrF lenger stole på grunnfjellet for å sikre oppslutning over sperregrensen? Hvis ikke, hva bør partiet gjøre?

Grunnfjellet blir mindre

Et av kjennetegnene ved velgerne til KrF er at de tror på Gud og er aktive kirkegjengere. Når KrF har gjort det godt i valg – som for eksempel 13,7 prosent i 1997 – har de klart å nå ut til velgere som ikke er kristne, men som stemmer på partiet av andre grunner. Når partiet får lavere oppslutning er det i hovedsak de kristne som står igjen, altså grunnfjellet.

For å illustrere dette viser en meningsmåling gjennomført av Respons Analyse på oppdrag fra Civita at blant de som stemte KrF i 2017 oppgir 75 prosent at de deltar på religiøse møter minst en gang i måneden eller oftere. Kun 4 prosent av KrF-velgere deltar aldri på religiøse møter.

Selv om KrF kommer over sperregrensen basert på stemmer fra grunnfjellet ved årets valg, bør trenden bekymre partiet.

—  Eilev Hegstad

Data fra undersøkelsen International Social Survey Programme gir et bilde av hvor stor andel av befolkningen som deltar ofte på religiøse arrangementer. I 1991 oppgav 10,7 prosent at de deltok på aktiviteter og virksomheter i kirker og religiøse organisasjoner ca. en gang i måneden eller mer. Tilsvarende spørsmål ble stilt i 2018 og da var det 7,2 prosent som oppga at det deltok ca. en gang i måneden eller mer.

Tallene viser en nedgang, og det er riktig å si at grunnfjellet blir mindre. Selv om KrF kommer over sperregrensen basert på stemmer fra grunnfjellet ved årets valg, bør trenden bekymre partiet.

Tre muligheter for KrF

Det mangler ikke på de som har spådd KrFs død, som oftest i nær sammenheng med at samfunnet sekulariseres og at grunnfjellet minskes. At dette skjer, kan vi i noen grad lese ut av statistikken presentert over. Men må sekularisering henge sammen med KrFs oppslutning?

Statsviteren Kees van Kersbergen undersøkte i en artikkel fra 1999 om dette er tilfelle blant europeiske kristendemokratiske partier. Han finner at sammenhengen er variabel og til dels overraskende. Delvis finner han at oppslutningen om kristendemokratiske partier ikke faller samtidig med dalende gudstjenestedeltakelse, men at det er en forsinket effekt.

Dermed peker Kersbergen på en ideologisk utfordring for kristendemokratiske partier. Hvordan skal man tilpasse seg et mer sekularisert samfunn? Det er i hvert fall tre muligheter.

  1. KrF kan la være å endre seg
  2. KrF kan modernisere den religiøst baserte tilnærmingen til politikk, for å tilpasse seg et mer sekularisert samfunn
  3. KrF kan transformere partiet til et eksplisitt sekulært parti

Den første muligheten vil trolig føre til at KrFs skjebne blir tett knyttet til størrelsen på grunnfjellet. Hvis vi forutsetter at dagens nedadgående trend fortsetter, ser det dårlig ut for KrF.

Så kan KrF selvfølgelig håpe på en religiøs vekkelse, men det virker lite sannsynlig.

Den tredje muligheten – å transformere partiet til et eksplisitt sekulært parti - virker også forholdvis dårlig, i og med at man kan risikere å miste en lojal kristen velgerkjerne.

KrF bør modernisere seg

Derfor er vel det andre alternativet det som fremstår som best; å modernisere partiet, for å forsøke å beholde dagens velgerkjerne, men samtidig nå ut til nye, mer sekulære, velgere – slik man gjorde på slutten av 1990-tallet.

En modernisering trenger ikke bety at man går bort fra kristne verdier, men forsøker å formulere og aktualisere dem i dagens politiske virkelighet.

KrF har gjort det best i valg når de har klart å aktualisere konfliktlinjen som partiet ble stiftet på bakgrunn av. Å aktualisere denne konfliktlinjen på nytt krever et grundig arbeid, ikke minst med de grunnleggende idéene som ligger til grunn for KrF og kristendemokratisk ideologi.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt