Politisk redaktør i Vårt Land Berit Aalborg, skriver i sin kommentar 24. august at KrF får overraskende drahjelp fra kvinner på venstresiden i norsk politikk som er enig i KrFs familiepolitikk.
Det er hyggelig med drahjelp, men jeg er ikke like overrasket som Aalborg over at kvinner over hele det politiske spekteret er lei av å måtte stå skolerett fordi de ønsker å tilbringe litt mer tid med barna sine. Venstresidens voldsomme jag etter å få kvinner så fort som mulig tilbake til jobb er dårlig og utdatert likestillingspolitikk.
Foreldre i krysspress
Jeg vil rette en stor takk til de kvinnene som står og har stått i kampen for likestilling av kvinner og menn. Takk til kvinnene som sto i front for barnehagedekning og likelønn. For de kvinnene som tok kampen slik at jeg har fått muligheten til å være statsråd.
Vi har fremdeles en lang vei å gå. Gamle holdninger sitter godt i veggene. Fremdeles er det mange menn som får mer lønn enn kvinner for likt arbeid, og det er alt for få kvinner i toppen i børsnoterte selskap.
Nå ser vi at mange kvinner og menn tar til orde mot det de opplever som et press om å jobbe mer og prioritere karriere. Samtidig skal de være gode foreldre som lager spennende matpakker, og følger opp skole og fritidsaktiviteter. Foreldre kjenner på et krysspress, og at samfunnet ikke gir rom for å ta de valgene som er best for deres familie.
[ Mor: «Det er noe herlig opprørsk over å sende inn søknaden om kontantstøtte» ]
Blir «shamet» for å være hjemme
I dag går kvinner og menn som ønsker å jobbe litt mindre i en periode motstrøms. De som ønsker et roligere familieliv og ikke ønsker å løpe i hamsterhjulet, slik som mange småbarnsforeldre opplever at de gjør i dag, møter fordommer og blir «shamet» for de valgene de tar.
Politikere på venstresiden kaller det å «bare gå hjemme» og påpeker at alle barn har bra av å gå i barnehage fra de er helt små. Jeg mener at vi heller burde slå ring om disse mødrene og fedrene som tar annerledes valg enn flertallet.
For denne generasjons mødre og fedre handler likestilling også om at arbeidslivet må tilpasses familielivet og ikke omvendt.
— Olaug Bollestad
Reell likestilling handler om at både kvinner og menn står fritt til å velge selv, og ikke bli styrt av samfunnets forventinger. Vår jobb som politikere er å legge til rette for dette – gjennom både trygge og gode barnehager og støtteordninger som gjør at det er mulig å velge annerledes.
For denne generasjons mødre og fedre handler likestilling også om at arbeidslivet må tilpasses familielivet og ikke omvendt. I likhet med at stadig flere kvinner ønsker en karriere kombinert med familieliv, ønsker stadig flere menn og ikke bare være på jobb – men også få oppleve barnets første steg og første dag i barnehagen.
[ Jan Tore Sanner: «Sekstimersdagen vil være et sjumilssteg tilbake til fortiden» ]
På tide med linjeskift
Det moderne familielivet handler om at kvinner og menn deler på omsorgsoppgavene og husarbeidet. En moderne likestillingspolitikk handler derfor om å legge til rette for nettopp dette. Det er det beste for familiene og for samfunnet.
Jeg tror folk presterer best på jobben når resten av livet også går opp. Når de har god balanse mellom jobb og hjemme. Det er best for bunnlinja i bedriften og for arbeidstakerne. Altså en vinn-vinn for begge parter.
Jeg tror folk presterer best på jobben når resten av livet også går opp.
— Olaug Bollestad
Jeg skulle ønske at andre partier enn KrF var opptatt av å legge til rette for å kombinere familie og jobb – istedenfor å presse alle til å løpe i samme fart. Jeg synes forfatter Silje Bekeng-Flemmen, som også Aalborg trekker frem i sin kommentar, sa det godt i Vårt Land 6.mai 2021:
«Jeg ønsker meg ikke tilbake til et samfunn der kvinner sto til knes i hjemmets oppgaver mens barna hang om skjørtene deres. Men vår modergenerasjons feminister sto ikke på barrikadene bare så vi skulle kollapse på andre siden av dem.»
Jeg heier på alle mødre og fedre som tar valgene som passer best for dem og familien! Det er på tide med et linjeskift fra arbeidsliv på familiens premisser og for å heie frem den enkelte mor og fars mulighet til å velge det som passer for deres familie
[ Mimir Kristjánsson: «Det er mor som taper på lik fordeling av permisjon» ]