Verdidebatt

Forbudspolitikken har spilt fallitt

RUSREFORM: Det gir ingen mening å fremstille alternativet til kriminalisering av narkotika som uforsvarlig «fritt-fram-politikk». Norges perspektiv på ruspolitikk er snever.

Arild Knutsen, rusreform, debatt

Ord er makt og ord skaper virkelighet. Ord kan også føre til ekstase – til en eufori på linje med effekten av rusmidler.

Samtidig er det noen ord som snarere fører til det vi kjenner som beruselsens bivirkninger. Jeg tror få ord kan føre til en så utbredt kognitiv dissonans og redusert dømmekraft som begrepene «avkriminalisering» og «legalisering».

Det er sidevirkningene av disse begrepene, mer enn substansen i dem, som preger det offentlige ordskiftet og dermed utgjør makten.

Leder Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk støtter Unge Venstres aksjon torsdag. UV satte opp 260 kors utenfor Stortinget, for å påminne et landsmøte-klart Ap hvem rusreformen først og fremst skal hjelpe. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Begrepene misforstås

Mange finner det også vanskelig å skille mellom de to begrepene. Den rådende forvirringen gjør at begrepene misforstås som to noenlunde forskjellige variabler av rusliberalisering, og som vil innebære uforsvarlig og hensynsløs bagatellisering av rus – der legalisering er verst.

Men smak så litt på dette: Det var nettopp motstand mot legalisering som lå til grunn for regjeringen Solbergs rusreform med avkriminalisering. Likevel var de hyppigste argumentene mot reformen at avkriminalisering kan misforstås som legalisering, og at det vil lede landet i den retning.

I forkant av Arbeiderpartiets landsmøte advarte stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol mot rusreformen med at «rusliberale» Venstre vil få for sterk påvirkning på narkotikapolitikken. I den forbindelse pekte hun på at Unge Venstre ønsker legalisering av cannabis.

Konservativt grunnlag

Regjeringens forslag om å avslutte straffesporet ved bruk og besittelse av mindre mengder narkotika, var basert på grundig dokumentasjon. Likevel ble den avfeid som «generell avkriminalisering», som igjen forstås som frislipp og liberalisering.

Tvert imot ville regjeringen at rusreformen skulle fungere som et bolverk mot legalisering og mot «rusliberale strømninger» i USA og Vest-Europa. Helseminister Bent Høie forklarte at rusreformen ville ta luften ut av legaliseringstilhengernes kronargument om at straff er til hinder for å søke hjelp, og at straff virker stigmatiserende på brukerne.

Forbudspolitikken og kriminaliseringen har spilt fallitt og skader langt mer enn stoffene som sådan er i stand til.

—  Arild Knutsen

Regjeringen Solberg er konservativ og forutsatte med rusreformen at narkotika fortsatt skal være forbudt. Alt salg skulle straffes like hardt som før og den polisiære innsatsen skulle fortsette for å avverge bruken. Mistenkte rusbrukere skulle anholdes og visiteres, brukerdoser skulle beslaglegges og destrueres. Det skulle stadig ikke på noen måte være greit å ruse seg på annet enn alkohol. Ingen skulle få føle seg fri til det.

Legalisering er regulering

Begrepet avkriminalisering kan forvirre fordi det kan komme i flere varianter. Regjeringen ble beskyldt av opposisjonen for å legge til rette for at man kan gå rundt med ulovlige rusmidler i lommen og bruke i fred, selv om modellen de gikk inn for var sterkt inngripende.

Hva er så legalisering, som storpolitikken preges så sterkt av, om enn med forskjellige innfallsvinkler?

For å forstå hva legalisering egentlig betyr, er det viktig å vite hva det ikke er. For det handler ikke om å godta uregulert salg eller bruk av udeklarerte stoffer. Sånt vil naturlig forstås som kriminalitet og slås like hardt ned på som på illegalt salg og bruk av det legale rusmiddelet alkohol.

Legalisering er derimot regulering. Det handler om å ta politisk kontroll på produksjonen og salgsmarkedet, slik at inntektene går til statskassen istedenfor til kriminelle miljøer.

Dette er i praksis mindre rusliberalt enn avkriminalisering og mindre rusliberalt enn totalforbud. Legalisering gir mulighet til å innføre aldersgrenser og andre begrensninger som fungerer etter hensikten.

Forbudspolitikken har spilt fallitt

Det har aldri vært så mange brukere av substansene som kategoriseres som narkotika som under forbudet. Ei heller så mye relatert kriminalitet eller så mange dødsfall. Det gir ingen mening å fremstille alternativet til kriminalisering og forbud som uforsvarlig og bagatelliserende fritt-fram-politikk, eller å tro at dette vil lede mange inn i ulykke.

Forbudspolitikken og kriminaliseringen har spilt fallitt og skader langt mer enn stoffene som sådan er i stand til.

Krigen mot narkotika er en global, menneskerettslig katastrofe

—  Arild Knutsen

Det var på den bakgrunn at 100 ungdomsarbeidere i Irland i juli gikk sammen om et åpent brev med sterk kritikk mot forbudet mot rusmidler og dannet Youth Workers Against Prohibition. Ikke for at cannabis skal legaliseres, som Canada har fått bedre resultater av. Eller for avkriminalisering av alle stoffer, som Portugal har fått bedre resultater av. Men for å avslutte forbudspolitikken mot rusmidler som sådan.

Fordi de har sett med egne øyne, gjennom flere tiårs arbeid med ungdom, de ødeleggende konsekvensene av den illegale handelen og krigen mot den i sitt eget land.

Dystert 50-årsjubileum

I juni var det 50 år siden USAs president Richard Nixon erklærte narkotikabruk som USAs folkefiende nummer 1.

Dette markerer et dystert jubileum som gir gjenklang ikke bare i USA, men over hele verden. Krigen mot narkotika er en global, menneskerettslig katastrofe og har skapt mer lidelse enn noen kunne forestille seg da den startet.

Den internasjonale utviklingen, også i USA, viser at debatten fortjener nye perspektiver. Cannabis er legalisert i 19 amerikanske delstater, avkriminalisert i ti delstater og lovlig som medisin i alle delstater bortsett fra to. I tillegg har delstaten Oregon nylig avkriminalisert bruk av alle narkotiske stoffer.

Nå går debatten varmt på føderalt nivå og det er bare et tidsspørsmål før forbudspolitikken faller. Når det skjer vil det prege alle vestlige lands narkotikapolitikk.

Det er vanskelig å se at Norges myndigheter vil kunne stå beredt med en hensiktsmessig modell til samfunnets gode, med det snevre perspektivet som preger narkotikadebatten i dag.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt