Verdidebatt

Å elske Gud med intellektet

NETTDEBATT: Kommentarfeltene minner oss stadig på at det finnes en stor kunnskapsforakt blant mange kristne. Den får næring fra en forestilling om at utdanning og skolering i teologi står i motsetning til en åndsfylt og levende kristentro.

Jeg er ikke særlig glad i å lese kommentarfelter, verken på Vårt Lands eller andre mediers digitale plattformer. Det er jeg ikke alene om. Det er mange som snakker om kommentarfeltene som et stort demokratisk problem der nettroll får spy ut edder og galle usensurert og lemfeldig redigert, mer eller mindre anonymt. Vårt Lands kommentarfelt er i så måte langt fra det verste i klassen. Her må folk opptre under fullt navn, og det gripes inn redaksjonelt hvis noen bryter retningslinjene for debattkultur.

Maktkirken og lekfolket

Likevel er det et problem som stadig kommer til uttrykk i de kristne medienes kommentarfelter, også i Vårt Lands. Det er ikke et problem som er særegent for nettdebattene, men heller noe som uttrykker en gammel konflikt i spørsmål som har med tro og teologi å gjøre. Det kan kalles en konflikt mellom den akademiske teologien og en allmenn skepsis mot tillært kunnskap, eller det kan kalles en konflikt mellom maktkirken og lekfolket, avhengig av hvordan en ser det. Bare så det er sagt: Som lutheraner er jeg takknemlig for at Luther tok Bibelen ut av presteskapets hender og ga den til lekfolket med stor tiltro til at enhver som er døpt og troende, er i stand til å lese og fortolke Skriften. Det allmenne prestedømme, at alle døpte er prester, står sterkt i skandinavisk og nord-europeisk protestantisk kultur.

Lekmannsbevegelsen i Norge videreførte dette. Den oppsto som en reaksjon på den dansk-norske embetskirken der prestene i stor grad gikk overklassens ærend, ikke småfolkets, og derfor betimelig ble utfordra av en vekkelse som oppsto blant husmenn, småbønder og arbeidere. Frigjøringsteologien og de andre kontekstuelle teologiene som har katolsk utspring, har mye av samme mål, å gi Bibelen tilbake til lekfolket. Dette har ført til viktig maktkritikk i mange kirkesamfunn og ført til større rettferdighet på mange plan, og dermed til en mer evangelisk kristendom.

Kunnskapsforakt

Til tross for dette blir kommentarfeltene en stadig påminning om at det finnes en stor kunnskapsforakt blant mange kristne. Til grunn for kunnskapsforakten ligger en forestilling om at utdanning og skolering i teologi står i motsetning til en åndsfylt og levende kristentro, noe som føyer seg inn i de historiske linjene jeg antyder over her.

For noen uker siden kom en MF-professor ut med en bok der han åpna for en mer anerkjennende holdning til homofilt samliv. Boka kom som resultat av mange års faglig arbeid og åndelig fordypning. I kommentarfeltene ble det gitt uttrykk for at det var den teologiske forskninga som hadde ført professoren ut i fordervelsen.

Jeg kunne valgt mange eksempler for å anskueliggjøre dette, for de opptrer ofte i Vårt Lands kommentarfelt. Jeg skal nøye meg med ett som gjorde særlig inntrykk på meg. For noen uker siden kom en MF-professor ut med en bok der han åpna for en mer anerkjennende holdning til homofilt samliv. Boka kom som resultat av mange års faglig arbeid og åndelig fordypning. I kommentarfeltene ble det gitt uttrykk for at det var den teologiske forskninga som hadde ført professoren ut i fordervelsen. En av kommentarene lød: «Den første filosof sa: ‘Har Gud virkelig sagt?’» Dette er ordene til slangen i Edens hage som frista Eva og Adam til syndefallet ved å spise frukten fra kunnskapens tre. Følgelig blir alle spørsmål og enhver diskusjon om hvordan Bibelen skal forstås, å sammenlikne med syndefallet. Guds ord er ifølge denne logikken så selvforklarende at alle spørsmål et troende menneske måtte ha, må avvises, fordi de ikke kommer fra Gud, men fra Satan.

Dermed blir teologisk kunnskap også farlig. Å stille spørsmål, noe som er en vesentlig del av teologistudiet, blir å likne med slangens ord. Å lære seg språkene Bibelen ble skrevet på, å studere de konkrete situasjonene og historiske forholdene de ulike tekstene er skrevet i, å studere overleveringene av det kristne budskapet gjennom to årtusen for bedre å få fatt i kjernen i evangeliet, alt dette blir farlig. Det blir ansett som en motsetning til den rene, enkle bibellesning der en leser Guds ord «som det står».

Guds ord er ifølge denne logikken så selvforklarende at alle spørsmål et troende menneske måtte ha, må avvises, fordi de ikke kommer fra Gud, men fra Satan.

Fordypning som ideal og kall

Jesus sier i Matteus 11,25 at han takker Gud som har skjult sin vilje for vise og forstandige, men åpenbart den for umyndige små. Frelse er ikke noe som krever intellektuell kapasitet eller teologisk utdanning. Men Jesus gir dermed ikke uttrykk for kunnskapsforakt. Han avviser ikke at noen har mer kunnskap og bedre oversikt enn andre. Jesus vokste selv opp i en tro som innebar å fordype seg i Skriftene, lytte til lærde utlegninger og diskutere dem, noe som i forbløffende grad likner på å studere teologi. Å fordype seg i troens sannheter gjennom studier, utlegninger og diskusjoner har derfor alltid vært et ideal for kristne, og for noen har det vært et særlig kall. «Den hellige lesning» som foregikk i klostrene var ikke bare bibellesning, men lesning av teologisk litteratur. Prestetjenesten krever en enda mer omfattende teologisk skolering fordi en skal kunne møte andre menneskers spørsmål til Bibelen og troen. Da må en være særs godt rusta, og ikke minst må en være fortrolig med sine egne spørsmål.

Jesus vokste selv opp i en tro som innebar å fordype seg i Skriftene, lytte til lærde utlegninger og diskutere dem, noe som i forbløffende grad likner på å studere teologi.

Professor Turid Karlsen Seim ved Det teologiske fakultet sa i sin tid til oss studenter at å studere teologi er å elske Gud med intellektet. Å elske Gud med intellektet er en trosutøvelse som bør få slippe å bli møtt med kunnskapsforakt. Også i de kristne medienes kommentarfelter.

Les mer om mer disse temaene:

Merete Thomassen

Merete Thomassen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt