Kvinner i kirken utsettes for mye ugreit

«Det kan se ut som at biskopene har stengt døren for diskriminering av kvinner en gang for alle» skriver Mari Saltkjel i en kommentar i Vårt Land 8. juli.

Interessen for denne saken vil liksom ikke avta, og etter å ha lest nok en vedkubbe i denne debatten, vil jeg påpeke to ting.

Uklok slutning

For det første. Hvis noen tror at å kaste ut såkalte kvinneprestmotstandere fører til en slutt på diskriminering av kvinner i DNK, tar de skammelig feil. Kirken har helt tydelig et problem med arbeidsmiljøet. Det er også naturlig å anerkjenne at et konservativt ståsted i prestespørsmålet kan skape noen vanskeligheter.

Å derfra slutte at alle konservative, og bare de, er skyld i det dårlige arbeidsmiljøet er uklokt. Man øver oss en urettferdighet, og kvinnene en bjørnetjeneste. Vårens undersøkelse viser at kvinner i kirken utsettes for mye ugreit.

[ De erfarer et kall til prestetjenesten – men noen tviler på at kallet er riktig ]

Ikke bare konservative menn

Samtidig er omfanget av dette såpass at flere av oss har påpekt at dersom konservative alene står for disse hendelsene, da er det fler av oss enn vi trodde. De hendelsene det ble rapportert om, er også av en sånn type som viser at dette kan hvem som helst stå for – Ikke bare konservative menn.

Poenget er altså dette: Tror man at alt ordner seg ved å stenge døren for gammeltroende prester, vil man sitte der om 20 år og klø seg i hodet over hvorfor ingenting egentlig ble bedre.

Til tross for hva mange måtte tenke, ville jeg faktisk vært villig til å lytte.

—  Mikael Bruun

En teologisk innovasjon

For det andre. Å si at motstand mot kvinneprester er teologisk illegitimt, og at debatt bør stilnes på bakgrunn av arbeidsmiljø, viser hvor vanskelig denne debatten er. Vi snakker to ulike språk og diskuterer med argumenter fra ulike virkelighetsoppfatninger.

Uansett hva man måtte mene om dette, må vi kunne enes om at å åpne prestetjenesten for kvinner er en teologisk innovasjon fra forrige århundre. I kirkens historie har det vært slik at bevisbyrden for ny teologi ligger på de som innfører denne.

Villig til å lytte

Saltkjels peker også på noe jeg har savnet. Jeg savner at argumentene til oss som holder seg til kirkens gamle lære, møtes med noe annet enn at vi skaper dårlig arbeidsmiljø. Ingen har, enn så lenge, forsøkt å ærlig overbevise meg med argumentasjon hentet fra Skrift og Bekjennelse om at dette er veien å gå.

Innlegget ble først publisert som et kommentar på Facebook

[ Kirken som jeg egentlig er så glad i, oppleves ikke som en trygg arbeidsplass. ]