Å jo, det er grunn til at Bjurstrøm beklager i NLA-saken

I et tilsvar til et innlegg av meg som ble publisert 15.6., om behovet for beklagelser i saken om påstått diskriminering av studenter fra NLA i Oslo-skolen, skriver likestillings- og diskrimineringsombudet 22.6. at hun «er klar over at det ikke er snakk om en generell ordning å være praksislærer i en avtale som gjelder en konkret skole». Utsagnet fremtrer som en sterk kandidat for bearbeiding innen aksjonen 'Klart språk i staten', men betyr formodentlig at hun nå er innforstått med det jeg skrev i Vårt Land 9.4., at det ikke slik at «… man 1) først sier at man vil være øvingslærer, og så 2) velger hvilken institusjon man skal være øvingslærer for», men at ordningen er at skoler går inn i en avtale med en konkret lærerutdanningsinstitusjon, og innen denne avtalen søker skolens lærere på deltidsstillinger som øvingslærer for denne institusjonen. Det helt sentrale er at lærerutdanningsinstitusjonen deltar i utvelgelsen av søkerne. Dette er sentralt fordi det slik skapes en klar relasjon mellom den enkelte lærer og lærerutdanningsinstitusjonen.

Det er imidlertid tvilsomt om ombudet forsto saken i mars. Da hevdet hun ikke bare det hun nå også gjengir fra Vårt Lands intervju med henne (27.3.), at «(…) dersom man først har sagt at man vil være øvingslærer, er det ikke opplagt at man fritt skal kunne velge hvem man skal være øvingslærer for». I nettversjonen av intervjuet het det også at saken kunne sies å omhandle 'at hver enkelt lærer håndhever hvem de vil gi praksisplasser til'. Og at det var tale om 'vilkårlig seleksjon av hvem det er OK å samarbeide med', slik hun ifølge intervjuet hadde skrevet i sitt nyhetsbrev.

Hun mente altså i mars at