Slå ring rundt abortloven!

Arne Johan Hovland, jurist og kirkegjenger

Slå ring rundt gjeldende abortlov!

Abortloven (lov om svangerskapsavbrudd av 1975) lærte jeg ingenting om i mitt jusstudium. Men nå fant jeg fram til den på Lovdata, leste gjennom og reflekterte. Jeg har en mistanke om at det ikke er så mange som har lest loven. Heller ikke blant dem som uttaler seg sterkest i samfunnsdebatten. Ja, flere burde gjøre seg kjent med loven. Den er forbilledlig. Den balanserer hensynet til mor og fosteret på en god måte. Mellom paragrafene kan man lese seg til en stor grad av respekt for menneskeverdet!

Formålsparagrafen peker på det viktigste; aborttallene bør minimaliseres. Et særdeles viktig samfunns- og etisk anliggende! Loven angir effektive virkemidler for å oppnå dette. Aborttallene har da også vist en nedadgående trend. Meget gledelig; en indikator på at lovverket fungerer. Til beste for mor og barn, familier – og samfunnet vårt.

Det som også slår meg, er at loven legger opp til en sterk involvering av mor i hele prosessen. Det gjelder også etter 12. svangerskapsuke der en nemnd skal ha det avgjørende ordet. Nemndas viktigste oppgaver ser ut til å være av veiledende eller rådgivende karakter. Intet i loven gir noen pekepinn om at nemnda er en gjeng av «mørkemenn». Jeg har heller ikke noen tro på at det skulle være slik i praksis. I så fall bør man gjøre noen justeringer omkring praksis. Statsminister Erna Solberg antydet det i en kommentar til SVs landsmøtevedtak i saken. Et forslag som jeg ble ganske forferdet over!

Det er også etablert en ankeinstans dersom det er misnøye med at nemnda avslår en søknad om svangerskapsavbrudd. Flere som klager, får medhold. Rettssikkerheten prioriteres.

Ideelt sett kunne jeg tenke meg at en godt fungerende nemnd, med medisinsk faglig, psykologisk og medisinsk fagkyndighet, skulle blitt benyttet gjennom hele prosessen. Far burde også hatt en mer fremtredende rolle. Men slik jeg ser det, representerer loven som den er nå, en nest beste løsning. I en ufullkommen verden må man ofte slå seg til tåls med det som er det nest beste. Det kan ofte være  gode løsninger! Som sagt; man kan sikkert også gjøre justeringer i loven slik at den fungerer enda bedre i praksis. Men for all del; kast ikke barnet ut med badevannet!

Jeg er forundret og skuffet over at Den norske kirke  i liten grad har uttalt seg i sakens anledning. Det handler om liv og død, eksistensielle spørsmål; i kjernen av det en kirke bør være opptatt av. Man uttaler seg stadig om andre, kanskje mindre viktige, forhold i samfunnet. I den nåværende situasjonen burde kirkens røst være at man slår ring rundt någjeldende abortlov. Ingen gjentakelse av debatten på 1970-tallet! Jeg føler meg temmelig sikker på at mange, kanskje de fleste, leg og lærd i kirken, er ganske godt innforstått med gjeldende rett. Men kirken bør si det. Hvor blir du av, preses  Olav Fykse Tveit?