Verdidebatt

Hva skjer når en gud dør?

PRINS PHILIPS BORTGANG: Mens dronning Elizabeth mistet sin ektemann og britene sin prinsgemal, så mistet landsbyboerne i Yaohnanen i Vanuatu sin gud.

Da den kongelige yachten seilte opp langs vestkysten av øya Tanna en februardag i 1974, lente hertugen av Edinburgh seg tenksomt på relingen og så mot land.

Da hans kone dronningen gikk bort til ham og spurte hva som var i veien, svarte han som følgende: «Kjære, det er noe som jeg må fortelle deg, som jeg har holdt hemmelig for deg i lang tid. Jeg er egentlig en Tanna-mann. Mitt hjemsted er der bortenfor stranden, inne i jungelen. Og en dag vil jeg vende tilbake dit.»

Da dronningen hørte dette, begynte hun å gråte.

Hellig etterkommer

Denne mer mytiske beretningen fra det offisielle besøket til dronning Elizabeth og hertugen av Edinburgh i det som da var det fransk-britiske Ny Hebridene, hører med til de hellige historiene nedskrevet i den vesle landsbyen Yaohnanen på Tanna i Vanuatu.

Ifølge den lokale troen er prins Philip nemlig etterkommeren av forfaderen hvis-navn-ikke-kan-sies. Innbyggerne i Yaohnanen mener selv at troen oppsto av at en av deres eldre rundt 1966 fant et bilde av den opprinnelige greske prinsen i en bok om kongefamilien og «gjenkjente noe ved ham».

Troen på prins Philip som en guddommelig skikkelse, har sammenheng med den såkalte kargokulten

—  Dag Øystein Endsjø

«Dette må være ham,» sa den eldre. «Hvis han ikke er fransk, ikke britisk og ikke amerikansk, må han være nyhebridisk.»

Den hellige fortellingen ellers følger noenlunde hva som vanligvis er kjent om prinsen: Han ble en marineoffiser, en cowboy eller polospiller og dro så til Storbritannia for å finne seg en passende kone, hvor han siden styrte landet med hjelp av henne.

Tradisjonell tro og kultursjokk

Troen på prins Philip som en guddommelig skikkelse, har sammenheng med den såkalte kargokulten som generelt står sterkt på øyene i Vanuatu.

Det handler om forestillinger med røtter både i eldre tradisjonell tro og det kulturelle sjokket som oppsto da allierte soldater – ikke minst svarte amerikanske soldater – ankom med sine tilsynelatende uendelige forråd av materielle goder under annen verdenskrig.

På tross av sin angivelige lengsel etter sitt opprinnelige hjemsted, besøkte prins Philip aldri Yaohnanen.

—  Dag Øystein Endsjø

Noe av kjernen i kargotroen er at guddommelige skikkelser tilknyttet urgamle forfedre, vil vende tilbake å skape en tid av overflod. Som de hellige skriftene beretter, det øyeblikk prinsen setter sin fot på en spesiell stein på Blacksand-stranden vest på Tanna, springer modne kavaplanter mirakuløst opp, gamle mennesker blir som nye idet de mister sitt opprinnelig skinn som slanger gjør, og «det vil ikke lenger være noen sykdom eller noen død.»

Mens prins Philips tilbakekomst ville initiere denne gullalderen i Yaohnanen, venter innbyggerne i Sulphur Bay-området lenger øst på Tanna, på en svart skikkelse ved navn John Frum, til forveksling lik en afroamerikansk soldat.

En hellig beskytter

Som en guddommelig avatar med overnaturlige evner, har prins Philip fra sitt tilholdssted i England allerede lenge hjulpet sine tilhengere i Yaohnanen. Som med avlingene, godt vær og, ikke minst, som høvdingsønnen Sikor Natuan fortalte artikkelforfatteren i 2016, sørget prinsen for at landsbyen ble skånet for større ødeleggelsene da syklonen Pam herjet over store deler av øystaten i 2015.

Da en annen syklon traff Vanuatu i 2017, mente noen av prins Philip-tilhengerne at det var et tegn på at prinsen, som akkurat da hadde pensjonert seg fra sitt offentlige virke, kunne ha nådd en enda helligere status.

Det er uklart om hertugen av Edinburghs død betyr slutten på bevegelsen.

—  Dag Øystein Endsjø

På tross av sin angivelige lengsel etter sitt opprinnelige hjemsted, besøkte prins Philip aldri Yaohnanen. Han kom aldri nærmere enn den gang da den kongelige yachten faktisk seilte opp langs kysten utenfor, på vei til den nyhebridiske hovedstaden lenger nord.

Men han sendte landsbyen flere store signerte fotografier, et britisk flagg og andre gaver, som det lokale presteskapet viser frem til besøkende i helligstedet som er senter for Philip-troen. I 2007 fikk også en gruppe av landsbyboere møte ham, da de tok turen til Storbritannia i forbindelse med et fjernsynsprogram.

Selve møtet ble ikke filmet, men ifølge mennene fra Yaohnanen var møtet svært vellykket og de fikk med seg et viktig budskap tilbake til Tanna.

Slutten på bevegelsen?

Hva som skjer fremover med prins Philip-troen, er uklart. Øyboerne sørger nå både inderlig og seremonielt, mens de markerer bortgangen med tradisjonell dans, ofringer og kava-ritualer.

Men det er uklart om hertugen av Edinburghs død betyr slutten på bevegelsen. Hva skjer nå med den mirakuløse gullalderen som ville bli initiert av prinsen når han en gang skulle komme tilbake?

Noen tror at prinsens ånd nå vender tilbake til øya Tanna, men det er usikkert om det betyr at han for alltid forblir der. Vil prinsen, som jo egentlig er han hvis-navn-ikke-kan-sies, la seg reinkarnere i en annen skikkelse? Gjenoppstår han kanskje en gang i fremtiden, for så å endelig flytte tilbake til Yaohnanen?

Det er absolutt grunn til å følge med hva som skjer fremover i verdens sentrum for dyrkelsen av dronning Elizabeths gemal.

—  Dag Øystein Endsjø

Vil kulttilhengerne søke etter en annen levende skikkelse, som kan ta rollen prins Philip har hatt i over et halvt århundre? Kanskje oppstår det uenighet landsbybeboerne imellom om hva som egentlig har skjedd etter prinsens død, at den opprinnelige enhetlige bevegelsen blir splittet opp i flere.

Prins Philip er selvfølgelig ikke den eneste guddommelige skikkelsen som har dødd og skapt store bølger blant hans tilhengere. For snart to tusen år siden, ble jo Jesu død utgangspunkt for en hel verdensreligion, med sine mange variasjoner.

At noe sånt vil skje i kjølvannet av hertugen av Edinburghs bortfall, er mer tvilsomt. Men det er absolutt grunn til å følge med hva som skjer fremover i verdens sentrum for dyrkelsen av dronning Elizabeths gemal.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt