Biskop Nordhaug og professor Mjaaland kommenterer mine artikler om Jesu død og oppstandelse (VL 26.mars). De mener at min tolkning av bibeltekstene gjør at Jesu liv og død bare får en symbolsk betydning, og ikke «skaper en ny virkelighet».
Jeg tror den nye virkelighet skjer når vi lever den. Påskens budskap handler for meg om det.
Den bokstavtro kristendommen har forvrengt det opprinnelige budskapet
— Helge Hognestad
Leser bibelen med kirkebriller
Biskopen og professoren henviser til bibeltekster for å bevise at Jesu død var et «sonoffer». Det er grunn til å minne om at de leser bibelen med kirkebriller, altså ser det som bekrefter kirken som institusjon.
Paulus’ utsagn i 1 Kor.15 som de henviser til, kan f.eks. ses på en annen måte. Utsagnet gjelder ikke oss syndere i dag, men kan referere til en oppfatning i datiden: at Makabeerne i krigen mot Syria i 164 f.Kr. «døde for folket» slik at Israel som land kunne bestå.
De første kristne så Jesu død «for våre synder» på samme måte: «Syndere», dvs. folk som ikke hadde Moseloven, ikke-jøder og uomskårne, kunne få være med i det nye gudsfolket.
[ Helge Hognestad: «Mange mennesker forlater kirken og det kan være et godt tegn» ]
Bokstavtro kristendom forvrenger budskapet
Slik kunne vi se på alle bibeltekster. Vi leser dem slik vi er vant til og slik at de bekrefter våre tanker. Nyere bibelforskning har påvist hvordan fortellingen om Jesu korsfestelse er forkynnelse mer enn historie.
Den internasjonalt anerkjente amerikanske bibelforsker Burton L. Mack beskriver i boken Det tapte evangelium lidelseshistorien i Markusevangeliet (det eldste, som de andre bygger videre på) som et «oppdiktet hendelsesforløp».
Selv kjenner jeg det meningsfullt å se på fortellingen om Jesu korsfestelse, død og oppstandelse som en myte.
— Helge Hognestad
Markus kombinerte forskjellige tradisjoner fra de Jesus-troendes miljøer, og brukte blant annet gammeltestamentlige utsagn for å skape historien og kalte det «profeti» som gikk i oppfyllelse. Markus mente det antakelig som symbolfortelling.
Den bokstavtro kristendommen har forvrengt det opprinnelige budskapet: Jesu død ble forstått som en soningsdød, en betaling til Gud for menneskenes synder, og korset ble noe en skulle tro på i stedet for en vei å gå.
[ Mener biskop Veiteberg tar for lett på sex og ekteskap ]
Bør leses som myte
Selv kjenner jeg det meningsfullt å se på fortellingen om Jesu korsfestelse, død og oppstandelse som en myte. Det betyr ikke at fortellingen er usann, men at den har et dypere og sannere innhold enn den overflatiske, ytre fortellingen.
«En myte gjør det utvendig som er innvendig» sa Kierkegaard. Myten framstiller en indre virkelighet som en ytre hendelse.
Da evangeliene ble skrevet fantes mange myter om et gudemenneske som døde og oppsto. For antikkens mennesker viste det døende og gjenoppstående gudemennesket veien som den enkelte måtte gå for å finne sin sanne identitet – bli en Osiris eller en Dionysos eller en Kristus.
Etter min mening forvalter kirken den dypeste visdom som finnes i verden.
— Helge Hognestad
Paulus hadde gått den veien. Han var blitt «korsfestet med Kristus» med den følge at hans ego ikke lenger dominerte hans liv, men som han sier, «Kristus lever i meg».
Påskefortellingen handler om en indre virkelighet. Det betyr at hvis vi i dag leser den som faktisk historie, reduserer vi budskapet i den dype innsikten som skapte den. Det handler om en måte å leve på som fører til dypere innhold, mer liv, mer glede, mer mening, indre veiledning, inspirasjon og dører som åpner seg – til «oppstandelse».
Korsfestelsen av egoet
Veien er å «korsfeste» sitt ego: slutte å manipulere, slutte å sikre seg, slutte å karre til seg, ikke bruke knep, ikke bruke makt, ikke fremheve seg og sitt på bekostning av andre, tenke fellesskap og helhet fremfor meg og mitt, legge vekk personlige strategier, tømme sinnet for indre støy, erkjenne sine skyggesider, slippe masken, være ærlig og ha et sant uttrykk, la den ytre handling samsvare med den indre følelsen.
Og innse at en har et annet senter i sitt indre enn det som på nåværende utviklingstrinn er dagsbevisstheten. Et senter som vet mer, har dypere innsikt og ser lenger enn ego, og som er forbundet med det guddommelige.
Det handler om å innrette seg etter den innsikten, lytte innover og overgi seg – og få kjenne oppstandelseskraften.
Etter min mening forvalter kirken den dypeste visdom som finnes i verden. Påskemyten inneholder i sannhet en innsikt som «ingen av verdens herskere har kjent til» som Paulus sa, en visdom som kan hjelpe oss til å skape en ny virkelighet.
[ Helge Hognestad: – For meg handler kristendom om å kunne overgi seg til det dypeste i seg selv. ]