Verdidebatt

Jesus døde ikke for våre synder

EGO: Det er på tide at kirken våkner, tar et oppgjør med tvangstankene fra oldkirken og forkynner det den er satt til: bibelsk visdom.

«Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort» sier Jesus i en prekentekst i kirkene nylig (Joh.12.20-42). Jesus snakket om at han skulle bli «løftet opp fra jorden». Evangelisten sier at Jesus på denne måten gir «tilkjenne hva slags død han skulle lide».

Menneskesønnen og Guds navn skulle bli «herliggjort» gjennom Jesu død. Det kan bety at Gudsviljen får gjennomslag på jorden, materien blir guddommeliggjort. Korset er bilde på hvordan det skjer. Det skjer ved at ego, menneskets jeg-bevissthet blir «korsfestet». Ikke undertrykt, men overgitt, som Paulus sier.

Hvetekornet må dø. Rasjonalitet og alle menneskets kvaliteter må bli stilt til rådighet for en større og klokere vilje.

Helge Hognestad

Jesu død på korset er ikke soning for synder, men bilde på Veien.

—  Helge Hognestad

Jesu død på korset er ikke soning for synder

Her er ingen «soning for våre synder», slik vi blir ledet til å tro ved at «sangen om Herrens lidende tjener» fra Jesajaboken (Jes. 53) var lesetekst den søndagen.

Sangen beskriver mest sannsynlig en historisk profetisk handling som tjente gjenoppbyggingen av det israelittiske samfunn etter babylonsk fangenskap (539 f.Kr.): «Han ble såret for våre overtredelser, og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred». Hvorfor den teksten denne dagen?

Verken Johannes eller de andre forfattere i NT har det perspektivet. Jesu død på korset er ikke soning for synder, men bilde på Veien. Jeg-bevissthet og rasjonalitet som ble utfoldet på kloden i en dyp, smertefull og grunnleggende prosess 2000-500 f.Kr., er en viktig kvalitet i skaperverket, og en stor nyhet den gang, slik det er gjenspeilet i mange gamle tekster.

Paulus’ presise beskrivelse av mennesket

I de millioner av år som livet hadde utviklet seg på kloden før mennesket oppsto, utfoldet alt seg antakelig uten motstand mot naturens lover, fra amøber til avanserte dyr. Det var ingen vilje der som sa nei til den naturlige utvikling.

Men så oppsto mennesket for ca. 100.000 år siden eller mer, og mennesket utfoldet etter hvert, i siste fase, en vilje og bevissthet som kunne komme i motsetning til naturens orden for øvrig: jeg-bevissthet.

I denne bevissthet ligger først og fremst potensialer for utvikling, men det synes å ta tid før mennesket finner sin plass i helheten. I mellomtiden utforsker vi hva vi er i stand til å utføre, hvor det er gjort mange feilgrep og tatt mange feilskritt. Det har vi lært av, men vi er langt fra ferdig utviklet.

Slik skal det gjøres! «Korsfeste» ego. Ikke menneskeviljen, men gudsviljen må bestemme retningen.

—  Helge Hognestad

Det er som Ottar Brox har sagt, at «homo sapiens er ikke utstyrt med evner til å planlegge på lengre sikt enn kanskje ti år». Der vi befinner oss i evolusjonen er vi ikke i stand til å se rundt neste sving, våre avgjørelser blir kortsiktige.

Dette er Paulus’ dype innsikt og presise beskrivelse av mennesket på jeg-bevissthetens nivå («onde natur» som han kalte det): «Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, og det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg». Intensjonen kan være god, men resultatet blir ikke godt fordi vår bevissthet er begrenset.

Egoet må korsfestes

For at kvalitetene i menneskets jeg-bevissthet, altså rasjonalitet, evne til å sette grenser og gjennomføre ting, evnen til å legge sammen to og to og planlegge og skape nytt, for at dette skulle utfolde seg på kloden på en konstruktiv måte, måtte jeg-bevisstheten dø, «korsfestes».

Det betyr at menneskets begrensede bevissthet ikke må ta ledelsen og bestemme. På den måten kunne Guds navn, som det heter, bli «herliggjort», gudsviljen kom igjennom. Slik skal det gjøres! «Korsfeste» ego.

Ikke menneskeviljen, men gudsviljen må bestemme retningen. Menneskeviljen er redskapet til å gjennomføre ting i den materielle verden når retningen er klar. Dette er en avgjørende innsikt å formidle også i vår tid, «en visdom som ingen av verdens herskere har kjent til», sa Paulus. Heller ikke i dag er denne visdommen tydelig.

Etter hvert som vi utvikler oss som art, vil vi forhåpentligvis lære å forbinde oss med «verdensvesenets gåtefulle kraft» og få dypinnsikt.

—  Helge Hognestad

På tide at kirken våkner

Verdens og våre ledere synes fremdeles å lede ut fra en begrenset jeg-bevissthet og har ikke lært Veien til dypinnsikt.

Det finnes unntak, som Nelson Mandela (1918-2013) og tidligere president i Tsjekkia Vaclav Havel (1936-2011). Havel hadde blant annet innsikt om at mennesket er utrustet med en «gåtefull kraft» som er forbundet med «verdensvesenets gåtefulle kraft» som han sa, og derfor var i stand til å ta gode valg.

Etter hvert som vi utvikler oss som art, vil vi forhåpentligvis lære å forbinde oss med «verdensvesenets gåtefulle kraft» og få dypinnsikt.

Da vil vi også se hva som er de viktige og dype verdier, kjenne «gudsriket» inni, eller den indre Kristus. Flere og flere synes å gjøre det nå, åpner seg for guddommelig visdom, lys, kjærlighet og helbredelse. Livet rettes opp gjennom mennesker som har forstått hva det dreier seg om.

Etter min mening er det tid for at kirken våkner, tar et oppgjør med tvangstankene fra oldkirken og reformasjonen, blir med på denne bevegelse og forkynner det den er satt til, bibelsk visdom:

Evangeliet, at hvert menneske har gudsriket inni seg. Og at vi er her for at materien skal guddommeliggjøres.


Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt