Kan det være at kirken holder mennesker fast i gammel, ubrukelig og ødeleggende bevissthet?

«Kristus har sonet for menneskehetens synder» er en sannhet som kommer til å bli stående «så lenge vi har en kirke». Dette slår Vårt Land fast på lederplass (18.mars).

Jeg vil hevde det motsatte. Skal kirken være det salt og lys den har fått i oppdrag å være, må den slippe denne gamle forestillingen, det jeg med støtte i et utsagn av Jesus har kalt «tvangstanke» – at mennesket et en synder som bare kan frelses fra fortapelse ved å tro på Jesu soningsdød for våre synder.

Vi mennesker er ikke falne, fortapte syndere, men skapninger underveis, omsluttet av guddommelig kjærlighet.

—  Helge Hognestad

Et fall som aldri fant sted

Forestillingen beskriver redning fra et fall som aldri har funnet sted, det er ikke noe «uoverstigelig skille mellom oss og Gud».

Vi mennesker er ikke falne, fortapte syndere, men skapninger underveis, omsluttet av guddommelig kjærlighet. Vi er ikke ferdig utviklet, vi står midt i evolusjonen. Vi trenger støtte, inspirasjon og hjelp på veien.

Det kan gå galt. Vi aner i vår tid at eksperiment Menneske kan mislykkes. Vi kan komme til å ødelegge oss selv og alt rundt oss gjennom krig, urett og ødeleggende klimapolitikk.

Den engelske forfatter William Golding har med romanen «Fluenes herre» (1954) gitt et skremmende bilde av hvordan det kan gå, et samfunn som går til grunne i rivalisering og barbari. Det kan se ut som vi er på god vei til det nå.

[ Les Hognestads innlegg som utløste debatt: «Det er på tide at kirken våkner: Jesus døde ikke for våre synder» ]

Vår medfødte guddomelighet

Det er vel her kirken skulle være «jordens salt» og «verdens lys». Den skulle framheve kritikk av rådende politiske avgjørelser.

Og det skjer! Det skjer som i oppropet «Redd verden, for Guds skyld», publisert i flere aviser 22.2.20 og undertegnet av 60 prester og teologer. Det skjer i biskopenes uttalelse om klima, i vårens Kirkemøte med tema «Mer himmel på en truet jord», i pave Frans Encyklika 2015, «Laudato Si». Klare meldinger som politiske ledere burde lyttet til.

Kan det være at kirken ved sin «sannhet» holder mennesker fast i gammel, ubrukelig og ødeleggende bevissthet? Og dermed tjener det onde den ikke vil?

—  Helge Hognestad

Men kirken skulle også være «verdens lys». Etter min menig innebærer det å tenne og nære det lys som hvert menneske er født med. Er ikke Evangeliet nettopp innsikten at mennesket er født med gudsriket inni (Luk.17.21), eller at «Kristus lever i meg» som Paulus opplevde?

Slik jeg forstår dette betyr det at Mennesket i sitt indre har tilgang til guddommelig lys, guddommelig visdom, guddommelig helbredelse. Slik samfunnet ordnes i dag hvor konkurranse og økonomisk vekst får slik vekt, er det ikke lett å kjenne på denne siden i seg.

Er det ikke her kirken skulle vært et alternativ og tilby et fellesskap hvor vi får øve oss og kjenne på vår medfødte guddommelighet? Skulle ikke kirken legge til rette for at vi kunne bli kjent med visdommen, lyset og kjærligheten inni?

[ Kirkegjenger: «Hvor ble det av Jesus i gudstjenestene?» ]

Holder Kirken mennesket fast?

Vårt Land har rett i å understreke Guds kjærlighet og nåde, men jeg tror ikke tilgivelse og soning kom inn i verden med Jesus, det er en del av skapelsen og skaperkraften, og Jesus viste oss det. Som en i nyere tid har sagt tror jeg at universet er «støttet av visdom, gjennomstrømmet av lys og omgitt av kjærlighet» (Nancy Hajec).

Mange mennesker forlater kirken, leser vi. Færre ønsker kirkelig begravelse, dåp og vielser. Det kan være et godt tegn, det kan bety at mange fornemmer visdommen og lyset og kjærligheten inni seg og ikke føler at kirken støtter denne fornemmelse.

Kan det være at kirken ved sin «sannhet» holder mennesker fast i gammel, ubrukelig og ødeleggende bevissthet? Og dermed tjener det onde den ikke vil?

Det kristne budskapet, slik jeg forstår det, er at veien er å «korsfeste ego» som Jesu korsfestelse viser.

—  Helge Hognestad

Paulus sier det best

I min første artikkel (VL 13. mars) skrev jeg om evolusjonen, at der vi i dag befinner oss ikke er i stand til å se rundt neste sving, og at vi og våre ledere derfor tar kortsiktige beslutninger - med den følge at vi kan være på vei mot Goldings mareritt.

Det kristne budskapet, slik jeg forstår det, er at veien er å «korsfeste ego» som Jesu korsfestelse viser. Det betyr at menneskets begrensede bevissthet og rasjonalitet ikke må få lede og bestemme.

Vi må åpne for en høyere bevissthet, søke en dypere visdom og overgi oss til den. Og den har vi tilgang til i vårt indre. For meg er det Paulus som klarest har formidlet denne innsikten. «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg».

[ Fadervår eller Vår Far? Bønnen er fornyet tre ganger på 91 år. Men hva har folk fått med seg? ]