De siste tre årene har flere av mine tidligere sjefer lagt ned sitt jordiske arbeid og det samme har noen venner gjort. Det er da man skjønner at man begynner å bli voksen selv bare i en alder av snart 44 år. «Lær oss å telle våre dager så vi kan få visdom i hjertet!» kan vi høre presten sier når vi skal minnes de som har gått bort.
Vår tid på denne jord er tilmålt. Å telle sine dager minner oss om at vi alle er forgjengelig. Å telle sine dager er å vite at livet går fort!
Tiden er begrenset til å leve! Tiden er begrenset til å være god! Tiden er begrenset til å elske! Det finnes en tilmålt tid til å være en god ektemann eller hustru.
En tilmålt tid til å være en god medarbeider på arbeid. En tilmålt tid til å være en god far og mor for sine barn. En tilmålt tid til å være en god bestefar og bestemor. En tilmålt tid til å være en god nabo og en god neste. En tilmålt tid til å huske på de fattige, de forfulgte.
Tiden er noe vi alle holder øye med. Vi ser oppjaget på klokken om morgenen, få matet ungene og komme oss ut av døren for å rekke jobben eller det vi må rekke i tide. Vi feirer fødselsdag når vi er blitt et år eldre, og begraver våre kjære de har lagt ned sitt jordiske arbeid og deres tid er gått ut.
Men hva er egentlig tid? Tid kan faktisk ikke defineres, det er mange som har forsøkt seg, deriblant den Albert Einstein. Selv om tiden er et begrep, er det vanskelig å definere eksplisitt hva det er.
Tiden ble født sammen med universet. Da universet ble født hersket det en stor grad av orden, det vil si at man kunne beskrive universets tilstand med ganske få opplysninger. Men universet ble etter hvert mer og mer komplekst, med galakser, stjerner og planeter.
Tiden går langsommere for objekter i bevegelse. Universet som helhet har altså en universell tid, som skrider fremover etter hvert som rommet utvider seg, men det finnes også et annet tidsbegrep, den lokale tiden.
Den tiden varierer fra objekt til objekt, avhengig av hvor raskt de beveger seg i forhold til omgivelsene, noe som er beskrevet i Einsteins relativitetsteori.
Tiden går for eksempel langsommere for en person som reiser ut gjennom rommet enn for mennesker på jorden. Ifølge relativitetsteorien kan det eksistere såkalte ormehull, som er en slags kanal eller snarvei mellom fortid og nåtid. Men det som er mulig i teorien, er ikke nødvendigvis realiserbart.
Tiden er mer enn hva vi er i stand til å måle, analysere og kvantifisere. Universet flyter i sykluser i stedet for å følge en sti av lineær fremgang. Vi kan ikke si at naturen skal oppføre seg som ligningene er. Det er omvendt, ligningene skal oppføre seg slik naturen gjør det, og tiden fortsetter å komme til meg slik jeg ser det og som kan brukes til noe godt.
La vi bruke vår tilmålte tid å gi oppmuntring, selvtillit, inspirasjon til de mennesker rundt oss. Slik at de er i stand til å oppdage sitt sanne potensial og bli den beste utgaven av seg selv, fremfor å bli en dårlig kopi av noen andre.
Alle har vi behov for å bli bekreftet. Ja, noe av det viktigste for oss mennesker er å bli bekreftet. Det at noen ser deg, bryr seg om deg, verdsetter deg og gir deg positiv oppmerksomhet. La vi fokusere i større grad fremme gjensidig forståelse, respekt og rettferdighet mellom mennesker og dannelse av menneskelig og åndelig lederskap.
Sist, men ikke minst utøve nestekjærlighet fremfor å rakke ned og bagatellisere andre mennesker som vi ser mer eller mindre i større grad i dagens samfunn.
Glenn Hole, Ph.D
Ledelsesfilosof
