Regjeringens forslag til rusreform svikter de unge

Fredag 19. februar la Solberg-regjeringen frem sitt forslag til en rusreform.

Hovedelementet i reformen er at ansvaret for samfunnets reaksjoner ved bruk og besittelse flyttes fra justissektoren til helsetjenesten. Narkotika er fortsatt forbudt, og politiet beholder sitt ansvar for å avdekke bruk og besittelse, men den videre oppfølgingen skal skje ved en kommunal enhet. Et videre oppfølgingsløp etter det ene møtet med enheten skal være frivillig

Fare for økt narkotikabruk

Flere høringsinstanser, som Folkehelseinstituttet (FHI) og Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF), peker på faren for økt narkotikabruk blant unge, om man gjennomfører en sanksjonsfri modell.

Tynt forskningsgrunnlag for reformen

Forskningsgrunnlaget er på ingen måter så klart som det regjeringen og rusreformutvalget hevder. Å sammenligne situasjonen i Norge med andre land, hvor både holdningene til narkotika har vært mer liberale og bruken høyere, er også vanskelig.

Forbudet forebygger bruk

I Norge oppgir 95 prosent av befolkningen at de ikke har brukt narkotika i løpet av det siste året. Vi har bunnplassering i narkotikabruk i Europa. Det må vi holde på. Forskerne Bramness og Bretteville-Jensen har spurt unge mennesker (18-30 år) om de ville bruke cannabis dersom de ikke risikerte å bli arrestert. Blant dem som oppga at de tidligere ikke har brukt, svarer 22 prosent at da ville de det. Det er et urovekkende høyt tall, noe som gjør at vi må sette spørsmålstegn ved påstanden om at dette reformforslaget ikke vil føre til økt bruk.

Rusavhengige skal ikke straffes

IOGT er enige i at rusavhengige og mennesker som sliter med rusproblemer ikke skal straffes, men få hjelp. Det er det bred enighet om blant alle parter på rusfeltet. Helseministeren burde ha bidratt til å slå hull på myten som er skapt om at misbrukere i dag straffes fremfor å hjelpes. Dagens narkotikalovgivning står ikke i veien for at rusavhengige får tilbud om behandling, men derimot er det er store mangler i behandlingstilbudet. Det ligger ingen penger i reformforslaget til å øke kapasiteten i behandlingsapparatet. Tilbudet rustes dermed ikke til å ta imot de som eventuelt skulle bli motivert til behandling etter møte med nemnda.

Unge og foreldre trenger støtte

Derfor er IOGT hovedbekymringer fortsatt er de samme som i høringsuttalelsen til rusreformen:

[ * Foreldre og foresatte får dårligere muligheter til å ta aktiv del i oppfølgingen av sine ungdommer.  ]

[ * Ungdommene selv mister gode begrunnelser til å si nei til videre bruk, og blir i større grad overlatt til seg selv når de skal ta beslutninger om å ta imot hjelp eller ikke. ]

[ * Politiets muligheter til å håndheve forbudet svekkes. ]

KrF advarer selv mot sin egen regjerings rusreform. Vi er mange flere en KrF-toppene som nå frykter for hva konsekvensene kan bli dersom Stortinget skulle vedta å drive et slikt sjansespill med ungdommen vår som dette reformforslaget legger opp til.